Snarveier på sidene

Til andre sider

Info om sidene

Sidene har en tilhørighet til Vestland og Thailand, så innholdet er i vesentlig grad hentet derfra.  Viser også til sidenes "Privacy-Policy" i forbindelse med bruk av tekster, videoer og bilder.

Sidene er ikke kommersiell.

VI STØTTER:

Litt informasjon om by og bygd i Norge. Her er det mye å ta av, så innlegg tas imot med takk. Ha en fin dag !

     

Henningsvær

Henningsvær i Vågan - Lofoten

Wembley i London. Nou Camp i Barcelona. Maracana, Rio de Janeiro. San Siro, Milano. Santiago Bernabeu i Madrid og Allianz Arena i München.

Det er fotballstadioner som alle dukker opp når engelske The Mirror skriver om de vakreste fotballstadionene i verden.

Ja, også hjemmebanen til Henningsvær i Lofoten.

https://www.nettavisen.no/sport/fotball/er-dette-verdens-vakreste-fotballbane/3423156549.html

Om Henningsvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Areal 0,3 km² - Befolkning ca 494 - Bef.tetthet 1 646,7 innb./km² - Høyde over havet 6±1 meter

Henningsvær er et fiskevær og tettsted i Vågan kommune i Nordland. Henningsvær ligger på sørspissen av Austvågøya i Lofoten, 24 km. til Svolvær. Tettstedet hadde 494[1] innbyggere per 1. januar 2019.

Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar.

Historie

Henningsvær ble i hovedsak befolket i løpet av 1700-tallet. Stedet må også ha vært betydningsfull i tidligere tider; en av Norges eldste ski er funnet i ei myr ved Henningsvær. Den er C-14-datert til å være om lag 2000 år gammel. Etter flere forskjellige væreiere kjøpte Henrik Drejer Henningsvær for 6 000 speciedaler i 1842. Under hans ledelse befestet stedet sin posisjon som Lofotens viktigste fiskevær med sykestue, fiskerilege, kapell og fyr. Drejer hadde ingen arvinger, og etter hans død i 1882 ble Henningsvær kjøpt av Nordlands Amtskommune for å hindre at stedet kom på utenlandske hender. I 1922 fikk Henningsvær elektrisitetsforsyning, og noen år senere, ferskvannsforsyning fra fastlandet.

4. mars 1941 angrep allierte styrker Lofoten i det som senere er blitt kalt Lofotraidet. Også Henningsvær var mål under aksjonen, og trandamperiet på «Engelskmannsbrygga» ble sprengt før soldatene returnerte til Storbritannia. Flere unge menn fra Henningsvær slo følge med angrepsstyrkene tilbake for å melde seg til krigstjeneste. Etter raidet gjennomførte den tyske okkupasjonsmakten arrestasjoner og straffeaksjoner i hele Lofoten. Pårørende til de som hadde reist til Storbritannia, ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.

Etter krigen fulgte flere år med rekordartet fiske, og Henningsvær hadde på 1950-tallet omkring 1000 fastboende. Så kom nedgang i fangstene, noe som etterhvert førte til endringer i fiskeriforvaltningen. Resultatet var at færre og større båter sto for fiskeriet, og befolkningstallet i Henningsvær sank som en følge av dette helt til 1990-tallet da det stabiliserte seg på dagens nivå.

Havnen i Henningsvær

Fiskeværet er bygd opp på holmer og skjær med moloer, valer og utfyllinger, og er omkranset av hav på alle kanter. I 1934 ble moloen mellom de to hovedøyene Heimøya og Hellandsøya ferdigstilt, noe som ga havnen ly for uvær fra sørvest. Før 1960 var eneste forbindelse med omverdenen en båtrute til Kabelvåg og Svolvær. I 1960 ble riksvei 816 til Festvåg åpnet, og i 1963 ble det opprettet fergesamband mellom Festvåg og Henningsvær. I 1983 åpnet Henningsværbruene, og ga Henningsvær fergefri forbindelse med resten av Lofoten (som i 2007 fikk fastlandsforbindelsen Lofast).

Næringsliv

Hovednæringsvei er fiskeri, og tørrfisk er Henningsværs hovedeksportartikkel. Et av verdens rikeste fiskefelt ligger like sør for fiskeværet og gjør stedet til et av Lofotens mest typiske fiskevær. Like etter krigen kunne det være over ti tusen fiskere her under Lofotfisket.

I sommermånedene er også reiseliv en viktig næring, og Henningsvær har flere overnattings- og serveringssteder.

Bilder fra Henningsvær

Bergen 950 år - 2020

Byen e Bergen, og feirer 950 år. Klikk på logo for å gå til jubileumsside...

 

Vågedalen i Laksevåg

Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Hordaland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 39 908 innbyggere 1. januar 2015. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann.

(Klikk på bilde for stor utgave)

Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris er lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.

Klikk på bilde over for å se stor utgave.

Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.

LES MER HER

Vågedalen

I Laksevåg ligger Vågedalen, min barndoms dal, hvor vi vokste opp i de gamle tyskerbrakkene fra andre verdenskrig.

I forbindelse med tyskernes bygging av ubåtbunkeren "Bruno", dukket det opp 10 brakker på Jansonmarken , kalt «Werft Gemeinschaftslager I,» for å huse ingeniører og annet verftspersonell. I samme hensikt ble «Werft Gemeinschaftlager II» bygget i Vågedalen, noe som etter krigen ble borettslag for Laksevågs innbyggere.

Svein Samdal var en av de som vokste opp her, og med sin interesse for historiene og ikke minst sin tilhørighet til Vågedalen, opprettet han en egen webside med masse god informasjon. Som karikaturtegner har han også fanget mange artige situasjoner med sin strek. (Se albummet her.)

Vi går ikke mer i detaljer her, men henviser til siden under...

Litt av hvert med egne tekster og minner fra Vågedalen og Laksevåg:

1960 DBS  -  BILEN BLE ALLEMANNSEIE  -  FISKETUR OG BRYLKREM  -  MIDDAGSPØLSE OG SKILLINGSBOLLER  -  MIN BÅT ER SÅ LITEN  -  PINEREN OG BCGEN  -  RUMPETROLL, MARKMUS OG BRANNALARM  -  VÅGEDALEN 2015  -  FLYTENDE ORD I EN FLIPPBOK  -

Laksevåg

Laksevåg har lange tradisjoner som industristed i Bergen, stedets stolthet for uten om dette, er Laksevåg Bueskyttere. Bueskytternes særpreg er uniformen med de hvite skjortene som skiller seg fra de andre korpsene i Bergen.

LAKSEVÅG BUESKYTTERE125 ÅR 2019: Det er 125 år siden Petter Bøthun tok initiativ til å stifte Laksevåg Bueskyttere i dr. Høygaards hage, som lå mellom gamle brannstasjonen og Laxevaag Maskin og Jernskipsbryggeri. Korpsets jubileumsdag ble markert på stiftelsesdagen 8. mai. GODE KAMERATER: – Kameratskapet er det beste med å være med i buekorps, sier Sjef i Laksevåg Bueskyttere, Nicolai Håland. (Foto: Ove Landro)

Klikk på bilde for å gå til hjemmeside...