Elbjørgs innlegg

Julebukk i Vågedalen

Hallaien mine flotte venner på siden her...

I dag e det siste dagen a dette året..og eg vet og at det e julebukkenes dag... eg gikk julebukk. med pappmaske som hadde strikk som holdt masken på plass.. så en gammel hatt på hovve...pute på ræven og min far sin langundikk..litt for store sko og jakke .. en herrejakke med vrangen ut og eg va klar for årets tiggerunde..Eg hadde itt nett a stoff med trehanker...min mor sin torgtaske...den rommet mykkje.

 Men gleden va ikkje alltid på min side...for makan te tull de kunne finne på te je. Nøtter og smultringer oginntørkete gravenstein kunne di ha for meg...Men va eg jysla heldig fikk eg en smørbukk og en sviittmynttyggis..Det levde eg lenge på..også nokken ruter sjokolade...ja då va eg i paradis..Også sang vi for folk...akkurat som idag.

Eg va litt redd di som startet feiringen før klokken fem...men stor sett gikk det bra....eg va sikker itt syn for guder når lille meg vagget rundt i det kostyme, men di andre så ikkje bere ut..Vi unger gledet oss og det va viktigere.

Idag kommer det julebukker te meg...eg har laget en haug med godteposer...og etter det ska vi to på fest...Då e det hæla i taket og tenner i veggen og tjo og hei te ut i di små timer...til alle mine venner vil eg takke for året som e gått..takke for at dokkar e der ute..takke for at dokkar liker siden...at vi har vett til å kose oss over små ting...Eg e en løgen dame med store følelser for Laksevåg og byen rundt...syntes det er det fineste sted...og syntes også det er viktig å ta vare på vår historie...godt nyttår og klem til kver og en av dokkar.

Et Julememorandum med ønske om en God Jul

Hallaien... så e lille julaften her med alt det inneberer..eg må sei at eg burde vere ferdig med ståket, men eg blir jo aldri fornøyd som min sjel våger å si... bare for at eg i siste sekund ville ha juletreet opp fra boden likevel...ja for nokke tre fra skogen ble det ikkje...Men opp kom det og min sjel va no fornøyd han også... for han har fortalt te alle som gidder å høre på at han har bert det opp og kjøpt nye lys. Ja for eg har jo rotet vekk de lysene vi hadde i en eske..en stund sa han at eg hadde gitt di vekk te "redd Bergen " sin nød stasjon...men det va kun hans kler eg hadde gitt bort..ikkje julelysene..... ja mykkje eg får skylden for... men julelysene kom te rette di lå i boden... så no e vi sikret te neste år.. og min sjel e blid igjen... hiii.. han savner litt kler, men eg e god te bortforklare ..og forresten ska vi hjelpe di som har mindre enn oss...

Og idag som alle juler minnes eg julepynten på loftet te oss i Vågedalen..Der i en liten kasse lå alt vi hadde av julepynt.. nokken fine kuler og fugler som vi knipset innpå greinen... lange ranker i alle farger og flettede hjerter som vi hadde laget på skolen... og julelys som måtte testes kvert år... sorgens om di ikkje virket... og høgt i toppen kom stjernen som va like skjeiv som vi husket... og under treet en diger juletrefot med nisser rundt som far hadde laget..... og så ble juletreet plassert foran altandøren slik at alle kunne se toppen utenfra... ja for det va bare den som va synlig... også løp vi ut for å se om Osken og di hadde fått opp sitt juletre... og alle di andre...

Då va det jul i Vågedalen... ja også dørpynten kom opp... vi hadde den samme i over 50 år... så nostalgien blomstret... eg tror eg la det ligge ka eg syntes om den.. god jul te kver og en a dokkar

Skitnesøndag

I dag e det skitnesøndag... husker det jysla godt, For då kunne vi vaske om søndagen og det gikk honen ikkje an ellers i året... Endelig kom dagen kor det gikk an å få siste rest av støv og lort ut... for huset måtte vere reint te jul.. annet va det ikkje snakk om... Då var alt styret med baking og sylting unnagjort....

Eg hadde jobben med å vaske damphetten... en diger sak over komfyren. og siden eg va så tynn som en spiker fikk eg jobben. Og under damphetten sto en diger komfyr med magasinlokk... som va varmt som pokker. Og di tynne beina mine hadde jo eg store problemer med og holde unna varmen... samtidig skulle eg få det reint oppunder mønet... ja eg kunne brukes te det meste.

Også måtte eg pusse kobber og sølv... det vesle vi hadde skulle jo skinne te jul..og i den tiden va det ikkje likestilling... dette va jentejobb... Og eg forbante yrket husmor... når eg ble stor skulle eg ikkje ha onger eller mann eller damphette og komfyr med magasin... ikkje skulle eg ha kobber heller... nei... men ka skjedde????????

Minner om Julen

No har eg vasket golvet og eg har ryddet hus... nå e det bare litt igjen så e jammen alt i hus.... ka honen e det vi stresser med... hiii, jo det e jul.. og kvert eneste år e det samme komersen... kobber ska pusses og vindøger vaskes og 7 te fjorten sorter med inn og ut kaker..

I dag har eg laget Delfiakake, igår ble det risboller og havreflarn...som eg ska gi bort i gave... Eg satt her og tenkte om eg skulle ha juletre opp i år... husker jo jysla godt det vi hadde heme..like begredelig ... tynt og skjeivt.

Min far måtte kvert år frem med sveiveborren og kutte greiner, lage nye holl for så og sette
de avkuttete greinene inn i de nyborrete hollene... det hadde jo vært luddi om han kjøpte itt beit itt med det samme...j aja barndommens minner hadde ikkje vært det samme uten det juletreet... ja også hadde vi en skoeske med pønt og en julenissetrefot som va større enn treet... hemelaget og veldig fin.. jaja vi hadde jo lys..ornklige....men tebake te mitt tre...eg har pøntet itt lite tre...tror det e nok eg..eg har så mykkje annet pø.. så jul blir det... vi e no rare men gode vi mennesker... i julen e vi varmere og smiler mer.. burde jo vært grei hele året... men takk for denne tiden.. kansje vi deler litt ekstra med de som ingenting har... en floddis førjulstid ønsker eg alle mine venner;)

På Klassetreff

Hallaien alle sammen... eg har vært på klassetreff hos Ellen..... gåmann kor kjekt.... vi e 8 støkker som har holdt sammen fra vi gikk i 1.klasse og hele folkeskolen, og no i 32 år har vi hatt treff 2 ganger i året... heme hos kverandre. eg e så glad i di damene... vi ler og tyter... spiser god mat og drikker nydelig vin.. ja maten e ikkje forandret på alle disse årene.. vi har den med oss... en halv høne og nokke te drikke har vært fast på menyen... tilbehøret ordner vertinnen... og ingen andre dager smaker en høne så fantastisk... og dokkar ska vite at vi kjenner kverandre...

Vi har løst mykkje under veis... og vi ler mykkje... for vi har jo opplevd en del... og når vi mimrer fra skolen holder vi på te le oss flllete.. Eg va ikkje tapt bak en vogn den gang heller... snasken gikk ofte som en mitraljøse og spilloppene sto i kø.. Frøken va galen på meg som ikkje holdt ro... og en gang dro hon meg etter øret opp te overlerer Velken.. han va en fyr eg va litt redd... så eg va spak då... og melding hem va en skandale... så eg va go te forfalske underskriften te min mor... det e ikkje sikkert hon hadde skjønt at eg ikkje va frekk med vilje... men som oftes va vi snille jenter... syntes vi sjøl... eg lerte jo mykkje bra... eg kan både skrive og regne...... ja det e godt å sitte å tyte med venner som har kjente deg bestandig...

Kattepiss og høflighet....

No e en uke gått siden den store festen... Vågedalsfesten... eg e ikkje helt landet for det va så mykkje inntrøkk og eg hadde jo gledet meg grådig. Det e jo mykkje så går gjennom hovve mitt te vanlig, men når eg tenker på min barndomsdal og alt den har betydd for meg ja då popper det opp minner.. eg husker mange ting så klinkende klart, det e nesten så eg husker farger og lokter. og alt som gikk an før i tiden..

Vi skulle jo ikkje klage og vi måtte for alt i verden ikkje tråkke naboen på terne. Og vi onger fik klar besjed heme om te neie eller bukke når fru Olsen eller fru Hansen gikk forbi.. om vi syklet eller disset så va det rett i stående å hilse pent te vedkommende va gått forbi.

Eg husker og stanken fra nabofamilien.. de hadde katt som pisset inne og hele huset va galen på både katten og kjerringen som eide spetakkelet.. å dette varte i åresvis... men tro du di ga besjed.. neida,, hysj sa di voksne om vi onger snakket høgt. Eg kleste engang igjen døren vår så ruten nesten sprakk.. vi hadde glassruter i døren med gardin foran... eg ble jo kvalm av den der lokten.. kem fikk kjeft.. jo den der forvorpne jentongen ... du svarer ikkje voksne folk sa min mor og du klesser ingen dører.. nei det va det andre som klarte... men di va voksen.. og den der katten tro eg ble 16 år...

Men andre lokter va god... som når nokken i huset bakte brød eller røykte sigar... då minnet det om jul.

Ja, minnene e mange og eg ve vel ikkje møsse di a minnet... no går det mot jul og då ska eg fortelle dokkar om pønten og esken på loftet og som eg har sagt før.. då minnes eg det mest begredeligste juletre ever.. nemlig det vi hadde... men det tar vi neste gang.. ha en fin natt..

Å få til en gatesamling

Eg sitter her å undrer og tenker på alt vi får te... med litt velvilje og godt humør går jo alt på skinner.. Se bare ka vi klarer te samle fra en gate. Det va jo mange gater på Laksevåg. År etter år kommer de... ikkje alle då, men de kommer neste år. for di som kom i år forteller kor grådig gøy det var.. også kommer di som ikkje kom i år..

Vi e flere som drar dette iland.. Min bror og Sveinen... Tordisen og Gerden.. Osken og Kari.. Og Wenchen te Janen... hun kommer og med Vågedalskake.. kver gang... Og Dollien og Nillien kommer like smilende som alltid... og i år kom tre støkker fra familien Njøten.. vi stilte med alle fra vår... og Schnellfamilien stilte mannsterk... gåmann kor kjekt... Vågedalen kan de rive no... vi har alt på nett.

 

Vågedalsjente uten tvil

Eg e en vågedalsjente uten tvil.. mitt hjerte e på Laksevåg te evig tid. Der har eg trødd mine barnesko, der lekte eg, gikk på skole.. og der fant eg mine venner som eg har den dag idag..

Eg har lest Laksevåg og Vågedalen sin historie på langs og på tvers. Eg har lest om byggingen av Husene i Vågedalen i 1942. Og at nokke var Offisersboliger.. nokken huset arbeidere i ubåtbunkeren og nokken huset russiske krigsfanger.. i 1945 kom freden og all den glede det medførte..

7 hus ble, oppført.det nederste i bunnen av dalen var offisersmesse. I 1946/47 ble ombyggingen av boligene startet.. mange familier sto på ventelisten hos kommunen. Og nokken ble tildelt bolig via sine arbeidsplasser. Nokken fikk flytte inn I 1946/47, men det var i de tre boligene langs elven.. de ble ikke ombygget..

Vi flyttet inn januar 1948.. da var eg 13 mnd. I 1953 ble 4 hus til bygget. Det øverste huset i Vågedalen ble også ombygget, men det huset bare 4 familier mot de andre 6 og 5... litt senere på 50 tallet ble "ungkaren" bygget om og 6 nye familier fikk bolig.. då fløttet Bibbien inn.. det huset som ligger nederst vis a vis lekeplassen var det som fikk hardest medfart.. kansje under bombingen av skolen..

I dag står boligene på rivingslisten.. det har vært befaringer og mye er forfalt.. husene ble rehabilitert i 1984 med enkle midler.. I dag er det mye råte på loft og kjeller, veldig kalde gulv og veggene sin isolasjon holder ikke dagens mål.. skorsteiner og tak er ikke tett... ifølge listene til de som var på befaring..

Mine foreldre bodde i Vågedalen i 56 år.. så tror vi kjenner hver krok.. men Grønn var vår barndomsdal.. og vi unger som fikk gleden av å vokse opp der på 40/50/ og 60 tallet har hatt et unikt eldorado te boltre seg på.. Vi hadde vår frihet fra morgen til kveld og vi var trygg. Der var alltid et fang og en skive et sted.. om mor ikkje va der..

Husene bør ikkje fredes, de ble bygget av fienden, men minnen bør fredes..historien bør fredes..og eg har mitt på data og i hovve.


Fra siste Vågedalsfest i 2016