Menu   Email

Norges historie

Et kort sammendrag av Norges historie med vekt på tiden fra steinalderen og frem til sen vikingtid. Utgangspunktet er Vestland.

Steinalderen i Norge

Steinalderen i Norge deles inn i eldre steinalder (10 000–4000f.Kr.) og yngre steinalder (4000–1700 f.Kr.), mens steinalder generelt er betegnelsen som brukes på hele epoken.

Navnet kommer av at mennesker i denne historiske epoken hovedsakelig brukte redskaper av stein, tre og bein fordi fremstilling og bruk av metaller ennå ikke var kjent.

Steinalderen i Norge deles gjerne inn i tre perioder; paleolittisk (ca. 2 millioner–8000 f.Kr.), mesolittisk (ca.8000–4000 f.Kr.) og neolittisk (4000–1700 f.Kr.). Steinalderen hadde ulik varighet i de forskjellige deler av verden.

Funnplasser i Norge

Lokaliteter og funnplasser i Norge 10 000 – 8 000 f.Kr. (Se stort kart her)

Lokaliteter og funnplasser i Norge 6 500 – 4 000 f.Kr. (Se stort kart her)

Eldre steinalder (jegersteinalder)
Eldre steinalder i Norge (mesolitikum) deles av arkeologene i følgende faser:
Tidligmesolittisk tid (TM)
Fosna- og Komsafasen (ca.10 000–8000 f.Kr. kalibrert, 10 500-8900)
Mellommesolittisk tid (MM)
Tørkopfasen (ca.8000–6500 f.Kr. kalibrert, 8900-7700)
Senmesolittisk tid (SM)
Nøstvetfasen (ca.6500–4800 f.Kr. kalibrert, 7700-5900)
Tverrpilfasen (ca.4800–4000 f.Kr. kalibrert, 5900-5230)
Yngre steinalder (bondesteinalder)
Yngre steinalder (neolitikum) deles i tre faser:
Traktbegerfasen (ca.4000–3000 f.Kr. kalibrert, 5230-4470)
Stridsøksfasen (ca.3000–2400 f.Kr. kalibrert, 4470-3900)
Sen-neolitikum (ca.2400–1700 f.Kr. kalibrert, 3900-3500)

De eldste spor av mennesker

"Den eldste bosetningen i Norge betegnes uheldigvis oftest som de første nordmenn, et av innlysende grunner håpløst begrepsbruk fordi landet og menneskene trolig ikke ble norske før tidligst i eldre jernalder". (fra Fuglestvedt, "Pionerbosetningens Fenomenologi",2005).

Oluf Rygh (1833-1899) var en av grunnleggerne av fagene "arkeologi" og "stedsnavngranskning" i Norge. Rygh ble professor i historie ved Universitetet i Oslo - faktisk den førsteprofessor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av Tuneskipet i 1867 og hans verk Norske Oldsaker(1875) brukes fremdeles av arkeologer som referanselitteratur. Før1909 var det ikke påvist funn fra eldre steinalder i Norge.

Men i de siste hundre år er det stadig dukket opp nye spor etter de første menneskene som kom hit etter istiden. Erfaringen har vist at kunnskap om kvartærgeologi er viktig hjelpemiddel for å gjøreslike funn, ved siden av evne til å se for seg det landskapet steinaldermenneskene levde i.

Tekst og bilder hentet fra Wikipedia

Les alt her: https://no.wikipedia.org/wiki/Steinalderen_i_Norge

Vikingtiden Vestland

Vikingtiden er en viktig del av Vestlands historie. det meste er å finne i bøker og på nett, så her gir vi bare et lite bidrag til denne tiden. Det meste er hentet fra Fjord Norway sine hjemmesider, som absolutt bør besøkes. https://no.fjordnorway.com/

Vestlandet har en rik historisk arv og mange synlige spor etter vikingene, som dominerte samfunnet fra år 800 til 1066. Flere steder i Fjord Norge kan du ta del i og selv oppleve hvordan livet somviking artet seg.

Før årtusenskiftet ble jernet introdusert i jordbruket, og det ble mangel på dyrkbar jord. I samme periode økte kongenes makt, og store skattekrav gjorde at mange ville søke friheten og lykken utenlands. Mange utvandret, og plyndring ble etterhvert en alternativ inntektskilde.

Effektive båter og våpen gjorde vikingene fryktet blant samtidens kristne europeere. Men bildet av vikingene som blodtørstige plyndrere er ikke komplett. Vikingene var involvert i en rik handel, ikke bare i Europa men også med blant annet det bysantinske riket og Bagdad-kalifatet.

Kartet under, viser norsk, svensk og dansk bosetting, samt vikingangrep og vikingenes handelsveier. Klikk for stort kart...

Historisk sett innledes ofte vikingtiden med angrepet på Lindisfarne i 793, da de for alvor gjorde seg bemerket i Europeiskhistorie. Epoken avsluttes med slaget ved Stamford Bridge i 1066, da den engelske hæren klarte å drive tilbake vikinginvasjonen ledet av Harald Hardråde.

Vikingenes sjødyktighet og utferdstrang gjorde at nye områder ble bebygget. Nordover langs Norskekysten, vestover til Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Skottland og Irland. Senere også Grønland. De norske vikingene oppdaget også Vinland, dagens Amerika, lenge før Columbus.

Vikingsamfunnet var et ættesamfunn, der de fleste sakene ble gjort opp mann mot mann eller ætt mot ætt. Sagaene er rike på historier om blodhevn og ætter som forsvarer sine egne.

Avaldsnes utenfor Haugesund er Norge eldste kongesete og valgtsom tusenårssted for Rogaland fylke. Harald Hårfagre la hovedgården sin dit i ca. 870, og Avaldsnes var kongesete til ca. 1450.

Snorres Kongesagaer forteller at Moster på Bømlo var førstestedet Olav Tryggvason gikk i land da han kom til Norge i år 995 for å kreve kongetronen og innføre kristendommen.

Kong Olav den Hellige kom deretter til Mostratinget i 1024 og presenterte Kristenretten for første gang i landet, lovverket som erstattet de norrøne lovene og som er grunnlaget for vårt moderne lovsystem.

Gulatinglova

Les hele "Gulantingslova" i Nasjonalbiblioteket her...

Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. Gulatingsloven er den eldste av landskapslovene i Norge. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla at kong Håkon den gode satte Gulatingslova med råd av Torleiv Spake. Trolig er loven enda eldre enn det, med tanke på at loven om lag år930 ble brukt som mønster for Ulvljotsloven på Island.

"Ein skal ikkje lesa lenge i Gulatingslova før ein veit kvar einer i landet. Her kan folk bu så høgt oppe i fjellet eller langt utei øyane at ufarande sjø og fjell kan hindra dei i å føra lik til kyrkjegarden. Langs kysten bind hovudleia landet saman og fører til og frå andre landsdelar. Frå leia er det råd å ro og sigle på fjordane langt inn i landet. Fjordar og fjell skil bygdene frå kvarandre, og elvane kan vere vanskelege å kome over. Der går laksenopp mellom fjøre og fjell, og det er fisk, sel og kval i havet utanfor. I fjellet trugar bjørn og ulv."

Sitat: Knut Helle: Gulatinget og Gulatingslova, Leikanger 2001.

Lovens tilblivelse er usikker og det som er kjent bygger på magert håndskrevet materiale. Loven har 320 utførlige bestemmelser og er en av de mest omfattende fra nordisk middelalder, deler av loven er også blant Nordens eldste. Ifølge Tamm er Gulatingsloven beslektet med andre landskapslover i Skandinavia og det germanske området, loven er ifølge Tamm også del av en europeiskrettstradisjon der særlig paven som lovgiver og den katolske kirke hadde innflytelse også i Gulatingslovens område.

Det meste av Gulatingsloven er eldre enn vanlig bokskrift i Norge. Før lovene ble skrevet i bok, sa lagmennene loven fram på lagtinget, på samme måte som lovsiemannen på Island sa deres lov fram på Alltinget. Det som lagmannen sa, er i Gulatingsloven kalt «lovteksten» eller «lovmålet»; det var den gjeldende loven.

På 1000-tallet skrev de lovteksten ned. Det nedskrevne må ha blitt godkjent på lagtinget, slik at boken ble en virkelig lovbok, ikke bare en rettledning for lagmennene. Denne lovboken kalte de Gulatingsboken. Den eldste versjonen av lovboken inneholdt loven som den var til 1163.

Ved riksmøtet i Bjørgvin i 1163 ble det gjort mange endringer særlig i kristendomsbolken. Den nyere versjonen kalles Magnus-tekst etter Magnus Erlingsson. Det ble gjort mange avskrifter av begge versjonene og avskriftene var sjelden helt like.

I Kongesagaene står det nevnt at Håkon den gode fikk i stand lover om leidangen og om odelen, mens Olav den hellige fikk i stand kristenretten med råd fra biskop Grimkjell.

Gulatingsloven gjaldt til 1267 da kong Magnus Lagabøte satte sammen en ny Gulatingsbok. Få år senere ble Magnus Lagabøtes landslov vedtatt på tingene mellom 1274 og 1276. Landsloven førte videre rettspraksisen fra Gulatingsloven og gjaldt til 1688.

Gulatingsloven innledes med kristenretten som også finnes i andrenorske landskapslover. Kristendomsbolken inneholder også bestemmelser om den norske tronfølgen. Spesielt for de norskelandskapslovene er bestemmelsen om odelsrett.

De norske landskapslovene har også mange og detaljerte regler om obligasjonsrett (regler om avtaler og krav). Gulatingsloven har (for eksempel sammenlignet med samtidige danske lover) detaljerte bestemmelser om træller og frigivelser, blant annet en særegen regel om at hvert år skulle en mann frigis. Bestemmelsene om flerkoneri, trolldom, offer til hedenske guder og seksuell omgang med dyr finnes ikke i datidens danske lover, men har til dels paralleller i mosaiskrett (andre og tredje mosebok).

Femte moseboks forbud mot å spise selvdøde dyr gjenfinnes i Gualtingsloven. Loven inneholder bestemmelser om grunnlag for fredløshet, blant annet ved å ta hevn etter at en bot er betalt - dette siste er i følge Tamm et uttrykk for at kongen søkte å styrke sin makt.

Den har detaljerte bestemmelser for kjøp og ulikekontraktsforhold, om lån (låntakeren hefter for verdien), mislighold og inndriving av gjeld. Gulatingsloven har bestemmelser om skjulte feil ved leie og kjøp. Bestemmelsene om forvaring, lån og leie omhandler samme forhold som andre mosebok kapittel 22.

Gulatingsloven har bestemmelser om bakvaskelser og spredning av falske rykter, ærekrenkelser (karakterdrap) skulle straffes likestrengt som drap. Bestemmelsene om forlovelse og brudd på forlovelse er relativt detaljerte.

Bruk av ild var regulert i loven som blant annet sa at den som lager ild er ansvarlig (tilsvarende i danske lover og i andremosebok kapittel 22) og straffen for brannstiftelse var fredløshet.

Les hele "Gulantingslova" i Nasjonalbiblioteket her...

Historiske romaner

Forfatterne Jan Ove Ekeberg og Bjørn Andreas Bull-Hansen har skrevet romaner fra og om vikingtiden som er fantastisk lesestoff. Fengende fra første side, og absolutt tidsriktig rent historisk.

Krigens læregutt

Dramatisk og fargesterk skildring av Harald Hardrådes, den sistevikingkongens, unge år. Da Harald Hardråde falt på Stamford Bridge, i 1066, var vikingtiden over. Hans forsøk på å erobre England ble norske vikingers sistedristige tokt.

I Krigens læregutt møter vi Harald som ungdom på hjemgården Stein på Ringerike, som styres av hans myndige mor Åsta. Så kommer halvbroren, kong Olav, til gården. Han jages av fiender og må flykte videre. Igjen på gården blir den hardt sårede Rane Kongsfostre. LES MER HER...

Djevelens rytter

Dramatisk og handlingsmettet roman om Harald Hardrådes ferd mot Konstantinopel. Serien om Den siste vikingkongen er basert påvirkelige hendelser i Harald Hardrådes liv. Djevelens rytter er bind to i serien, og en frittstående fortsettelse av Krigens læregutt.

Etter slaget på Stiklestad i 1030 befinner den unge Harald seg i utlendighet hos den russiske fyrst Jaroslav. Her tjener han somkriger, men setter snart kursen mot Konstantinopel, storbyen der makt og rikdom kan vinnes. LES MER HER...

Jomsviking

Første bok i Jomsviking-serien.

En historisk roman satt til årene 993-1000 e.Kr. Her følger vi Torstein Tormodson, som bare 12 år gammel blir tatt som trell av Olav Tryggvasons menn, men som senere blir trent som kriger hos de beryktede jomsvikingene.

Dette er en bredt anlagt roman hvor handlingen veves sammen med historiske hendelser, og hvor leseren får et unikt innblikk i en turbulent og dramatisk tid. Som jomsviking involveres Torstein i maktkampen mellom de nordiske kongene, en maktkamp som leder til et voldsomt sjøslag ved Svolder. LES MER HER...

Jomsviking Vinland

Andre bok i Jomsviking-serien.

Torstein og hans familie flykter vestover for å slippe unna hevn fra Olav Tryggvasons menn etter slaget ved Svolder. Han er blitthøvding for en gruppe jomsvikinger og søker etter de sagnomsuste lerkeskogene på den andre siden av havet.

Nå vil han gjøre seg rik på skipsbygging og skape en fremtid for seg og sine. Men Torstein, krigeren som en gang var trell, skal snart måtte kjempe for livet og for å gjenforene sin familie. LES MER HER...

Jomsviking Danehæren

Tredje bok i Jomsviking-serien.

Året er 1007. Torstein Knarresmed sitter som herse i Vingulmork, det rike kystområdet øst i Viken. Han er blitt en av de mektigste mennene i Skandinavia, og oppveksten som trell er et fjernt minne. Hans elskede Sigrid har født to sønner, et gudehov er reist i skogbrynet ved hersegården. Livet er godt.

Men det går mot ufred. Både den ærgjerrige Eirik Jarl i Trøndelag og danekongen Svein Tjugeskjegg har lagt blikket på de engelske rikene. Landområder som en gang lå under danelov, skal gjenerobres, og den forhatte kong Ethelred skal styrtes av tronen. LES MER HER…

Snorres Kongesagaer

HEIMSKRINGLA er en online samling af nordiske kildetekster: Primært eddadigtning, sagalitteratur og skjaldekvad, sekundært bakgrunnsmateriale.

HEIMSKRINGLA består af mere end 6300 titler dels på oldislandsk (norrønt) dels på de moderne nordiske sprog.

HEIMSKRINGLA bygger på den opfattelse, at disse tekster – som endel af vor fælles kulturarv – bør være frit tilgængelige for alle.

HEIMSKRINGLA er underlagt de almindelige regler om ophavsret og dermed begrænset i forhold til publicering af nyere udgaver.

HEIMSKRINGLA drives som et idealistisk projekt. Derfor er deraltid brug for flere frivillige. Les her hvordan du kan være med.

Til HEIMSKRINGLA - Klikk her   -   Til Snorres Kongesagaer NB - Klikk her