Taliban tar over

Så er vi der igjen, fornedrede og fortvilete statsledere og politikere fra hele den demokratiske verden, som nå aktivt prøver å legge skylden på hverandre. Taliban har overtatt Afghanistan igjen, og «Dette så vi ikke komme.» er det de har å forsvare seg med.

De har glemt å ta med vurderinger av tradisjoner og tro som overgår lover i de landene vi som demokratier prøver å vise den rette vei ved hjelp av våpenmakt og trusler. Vi ser problemet med terrorisme og andre uhumskheter som avles med grunnlag i tro og andre merkelige overbevisninger, men har visst glemt hva som skjedde for rundt 1000 år siden i Europa. Vi slåss selv for et fritt Europa. LES MER HER...

Dårlige statsledere har vi alltid hatt i verden, som i Europa 1940-45 og som vi også ser over alt i dag også. Mennesker som kun har troen på seg selv og sine egne meninger uten å ta hensyn til folket de styrer. Mennesker som setter troen på noe overnaturlig over landets lover og regler og ikke minst menneskers egenrett. Hverken kristendom, buddhisme eller troen på Allah, har noensinne gitt noe godt tilbake til samfunnet, kun kriger og elendighet.

Vi må snart lære av historien, bruke de store mediagigantene til å formidle sannheter om hva som er rett og galt. Vi må bruke ærlighet, ordet og samtalene som våpen skal vi redde verden.

Vi står overfor en klimakrise, som om vi ikke gjør noe nå, vil ta liv av flere mennesker enn noen krig har gjort, og dette må verden løse i fellesskap.
Mange har gitt sitt liv i Afghanistan og andre steder, i tjeneste for hva politikere og ledere har ansett for å være riktig. Men, de feilet igjen.

 Tapstall for den norske innsatsen

Ti norske soldater ble drept i Afghanistan i perioden 2004–2011. Norske spesialstyrker reiste til landet for første gang i 2001, og regulære norske hærstyrker reiste til landet for første gang i 2004. Norges største tap kom søndag 27. juni 2010 da et pansret kjøretøy ble rammet av en veibombe ved landsbyen Almar i Afghanistan, og fire norske soldater mistet livet.

La oss gå ut med hjerte i hånden, uten våpen og trusler.

Vi burde kanskje ta lærdom av vår tid i UNIFIL Libanon 1978 - 1998, og se hvilke resultater vi oppnådde. Selv der er ikke problemene løst. LES MER HER...

Webmaster Oldis


NATOs drømmesenario

– Enhver afghansk regjering må overholde Afghanistans internasjonale forpliktelser, ivareta menneskerettighetene for alle afghanere, særlig kvinner, barn og minoriteter, opprettholde rettsstaten, tillate uhindret humanitær tilgang og sørge for at Afghanistan aldri mer blir et fristed for terrorister, heter det i blant annet i den felles uttalelsen.

Lett å komme med «uttalelser», men å omgjøre det til handling, se, det er noe annet.


Innlegg

Under følger 2 innlegg klippet fra FB.

Nytrøen og Mafi

Innlegg klippet fra FB: Johannes Nytrøen og Mariam Mafi


Johannes Nytrøen

Var det verd det?.. spør noen nå når de ser tv bilder av uttrekningen fra Afghanistan. For meg er det en ganske meningsløs problemstilling. Det var politikerne som besluttet å gå inn i Afghanistan for å bekjempe det som da var et klekkeri for terrorister. USA og senere Europa ble angrepet fra de kreftene som hadde tilhold og fristed i Afghanistan. Al Qaida ble eliminert militært. Kort og godt. Så jobben ble gjort.

Men så kom de vestlige politikerne på at Vesten kunne lage et demokrati ut av Afghanistan... når vi først var der liksom. DER skjedde misæren. Unge, ambisiøse, og selvsikre, men akk så historieløse vestlige politikere, burde tatt seg tid til og studert Afghanistans historie. De burde tatt litt mindre Møllers tran og spurt seg om det vi i Europa kaller Demokrati, ville fungere som styresett i et Afghansk samfunnssystem som helt siden tidens morgen, til Vesten kom i 2001, var og er bygget opp rundt familie-klan-etnisitet. Hvor sikkerheten ikke ivaretas av "Staten", men gjennom et intrikat lokalt nettverk. Ikke svært ulikt det som var her i landet for 11-1200 år siden.

Vestlig demokrati hadde, og har, 0 - null-sjanse for å få fotfeste i dette samfunnet. Det skulle vestlige politikere vite. Derfor var Vestens demokratiseringsprosjekt dømt til å mislykkes helt fra starten.

Da jeg tjenestegjorde i Afghanistan for 11 år siden hadde jeg og mange av mine kollegaer ingen illusjoner om at dette prosjektet ville lykkes. De norske og øvrige militære styrkene løste oppdraget slik politikerne hadde gitt oppdrag om. Og de løste oppdraget godt og effektivt. Samtidig så vi at den vestlige sivile innsatsen som skulle bygge opp de sivile samfunnsfunksjonene var naive og hjelpeløse. Jo lengre nord og vest i Europa de sivile "rådgiverne" kom fra, jo mere naive og hjelpeløse fremstod de. I det afghanske samfunnet er det "age before beauty" som gjelder. Vi som arbeidet og bodde sammen med våre Afghanske kollegaer ble vitne til hvordan vestens unge og ivrige sivile "hjelpere" ble latterliggjort i smug av afghanerne. Men de hadde penger. Masse penger. Og DET er noe afghanerne har skjønt og derfor snakkes vesten etter munnen. Så lenge pengesekken er åpen.

På mange måter ble Afghanistan redningen til det norske forsvaret. Før 2001 var norske politikere i ferd med å avvikle Norges militære styrker. Afghanistan snudde dette. Hæren i Norge er i dag av en militær kvalitet som den aldri har hatt, hadde det ikke vært for Afghanistan. Men vi mistet mange gode dyktige kollegaer, kompiser som hadde fortjente å være blant oss i dag. Men slik er det å være i militær tjeneste. Man legger livet i potten og er klar over det. Men noen må gjøre det og, men det vil aldri være verd å miste noen, uansett hva grunnen måtte påstås å være.
Derfor er spørsmålstillingen om hvorvidt "det var verd det" meningsløs nå.

Vi får bare håpe at vestlige politikere leser mer historie når neste demokratiseringsprosjekt dukker opp.

Akkurat nå, tenker jeg mest på mine afghanske tidligere kollegaer og venner som har en usikker skjebne i vente i den kommende "Islamistiske Republikken Afghanistan".

Måtte Gud vise seg å være Stor nok.


Mariam Mafi

I dag sitter vi og er overrasket over hvor fort Taliban tok over landet Afghanistan- Eller er vi?! Situasjonen i dag er nok ikke uventet. Det vitner heller om hvor mye utenlandske styrker har hatt hodet sitt i sanden. Ikke minst hvor lite respekt de har vist til landets kultur og prøvd å endre et samfunn ut ifra egne briller.

 Husk at Taliban ER og VAR afghanere. De var folket som sto imot det de opplevde som urettferdighet i eget land. Problemet deres er blant annet den fundamentalistiske tankegangen. Kvinneundertrykkelsen, og det å se på dem som det svake kjønn har stått sentralt i mentaliteten der kvinner angår, slik det var på 1800 tallet i Europa.

 De er forøvrig ikke alene om denne mentaliteten. Har USA invadert eller prøvd å endre kulturen og mentaliteten til Saudi?? Er ikke kvinner blitt undertrykt i det landet? Hva med Kuwait eller De arabiske emiratene?? Vi vet alle hvor strategisk vestlige land fordeler sine interesser. Vesten er selektiv i sin feminine kulturimperialisme. Rike oljenasjoner er nemlig god business!

 Når Fredrik rapporterer om Talibans metoder som steining av kvinner for «utroskap» og er forferdet over det.. blir jeg oppgitt. Hvor har Fredrik & co vært i alle år hvor nettopp denne straffemetoden og verre er blitt praktisert av f.eks. regimet i Iran? Den dag i dag praktiseres dette. Eller i Saudi hvor hånden blir hogget av for tyveri! Så hører jeg at han Fredrik er nesten litt håpefullt i stemmen og ser med nye øyne på Taliban som har holdt ord så langt:

 «De til og med hjalp britiske styrker med sikring av flyplassen i Kabul..»

Taliban er ikke snille gutter som holder ord, må vi huske. De vil regelrett bli kvitt utenlandske øyne ut av sitt land slik at de kan fritt gjenetablere Taliban kalifatet med hovedkvarter i Kabul. Så enkelt er det for disse fundamentalistene. De har nok gått i lære hos Iran med støtte fra Pakistan. De er blitt klokere i løpet av disse 20 årene. Men en ulv er alltid en ulv, selv om fåreklærne ser litt mer velstelt ut i dag.

 Så til den norske regjeringen som har kastet ut utallige enslige mindreårige fra Afghanistan til et land som de i dag gjør alt for å få egne folk ut av. Vi snakker her om barn som snakker flytende norsk som igjen har funnet veien til flyktningeleirer. Ikke for at de er kriminelle, men fordi ingen har trodd på dem og norske myndigheter ikke ville ha dem.

 Jeg blir bare dårlig av denne dobbeltmoralen!


Krigen i Afghanistan

Krigen i Afghanistan er en pågående krig i Afghanistan som begynte da USA innledet Operasjon Enduring Freedom (OEF) i landet 7. oktober 2001. Det angitte formålet med den amerikanske invasjonen var å fange Osama bin Laden, ødelegge hans terrornettverk al-Qaida og styrte Taliban-regimet som hadde støttet al-Qaida og gitt nettverket et tilfluktssted etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001.

OEF er en amerikansk-ledet militæroperasjon hovedsakelig i de østlige og sørlige delene av landet, langs grensen mot Pakistan. Omkring 28 300 amerikanske soldater tjenestegjorde i OEF i 2008.

International Security Assistance Force (ISAF) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i slutten av desember 2001 for å sikre hovedstaden Kabul og byens omgivelser. NATO overtok styringen av ISAF i 2003. I januar 2009 hadde ISAF rundt 55 100 soldater fra 41 land, deriblant flere Nato-land. USA har omkring 23 300 soldater som tjenestegjør i ISAF.

Washington Post rapporterte i 2019 at amerikanske myndigheter hadde konkludert med at krigen ikke kunne vinnes, mens de utad ga inntrykk av militær fremgang. Rapporten er basert på innsyn i statlige dokumenter. Krigen i Afghanistan er den lengste i USAs historie.

Les mer her