Menu   Email

Veteransiden UNIFIL

Undertegnede var selv i Norbatt/Unifil 1978-79.

Oberst II Vigar Aabrek, Norbatt I - 22. mars 1978 - 28. september 1978

Oberst II Kjell Hunstad (død), Norbatt II - 28. september 1978 - 30. mai 1979

Våre Veteraner

Siden her omhandler Norges bidrag i Libanon - UNIFIL i perioden 1978 til 1998.

Se stort kart her...

Info om UNIFIL - Libanon

Her følger en kort informasjon om Norges bidrag til UNIFIL NORBATT - Libanon i perioden 1978 - 1998. Se filmen "Våre styrker i Libanon" her, klikk på bilde over...

Snarveier til andre informasjonssider:

Wikipedia UNIFIL NORBATT Libanon og Wikipedia UNIFIL

Libanon, 1979 - NORBATT II. Nestkommanderende i den norske FN bataljonen, Oberstløytnant Tormod Sleppen i et av sine rutinemessige møter med Major Saad Haddad. Foto Fjørtoft, Bjørn

UN - Fredspris

United Nations Peace-Keeping Forces ble i 1988 tildelt Alfred Nobels Fredspris.

Oppdatering 24.11.2019

Veteranerstatning

Publisert i VG: 21.10.19 kl. 09:02 - Oppdatert: 21.10.19 kl. 10:43

Veteranerstatning på over en halv million var ukjent i Norge

Veteraner fra FN-oppdrag kan søke erstatning over 700.000 kroner fra FN. Det var ikke Forsvarsdepartementet kjent med før i vår. – Utrolig stygt, mener veteran Bjørn Dåvøy. Han forventer en unnskyldning.

Dåvøy, som er fjorårets vinner av veteranprisen, fikk for ett år siden kjennskap til veteranerstatning fra FN gjennom en dansk kollega.

Ordningen går ut på at FN gir skadede veteraner fra FN-operasjoner erstatning på opp mot 77.000 dollar, avhengig av skadegrad. Det tilsvarer omtrent 702.000 norske kroner.

Forsvarsdepartementet snudde

I mai i år opplyste Forsvarsdepartementet til VG at det ikke gis erstatning for samme skade fra både FN og Norge, og at FNs ordning var lik som en ordning Norge har.

Fire måneder senere har departementet snudd: «FD vil nå be Forsvaret informere om denne ordningen og etablere et system for å fremme eventuelle krav til FN», skriver departementet i en e-post til VG.

– Det er rørende. Jeg blir helt svett, sier Dåvøy når han får høre om snuoperasjonen.

Han var i Libanon i 1984 som geværmann og 1990 som patruljehundefører, og etterpå har vært engasjert i veteransaken.

Ikke kjent med endring fra 1997

Departementet forklarer glippen slik: «I 1997 foretok FN en endring i dette systemet. Denne endringen har ikke FD vært kjent med. Det ble etablert et særskilt erstatningsgrunnlag for personell som utførte oppdrag på vegne av FN i en FN-operasjon. Ordningen ble gjeldende fra 1. juli 1997 og fremover.»

Forsvarsdepartementet skriver videre: «De aller fleste norske veteraner som har tjenestegjort i FN, har vært ute mellom 1. januar 1978 og frem til 1998, og da fortrinnsvis i Libanon. Norske FN-bidrag etter dette har vært betydelig mindre, og i større grad knyttet seg til rene stabsfunksjoner. Det er imidlertid viktig at personellet i Forsvaret og veteraner fra FN-operasjoner er informert om ordningen.»

Forventer unnskyldning fra departementet

Dåvøy sier at han blir sint over at departementet ikke har fått med seg endringen i regelverket.

– Hva forventer du fremover?

– De må i alle fall gi en unnskyldning. De har sendt norske gutter og jenter ut. Noen har dødd, noen sliter. Dette kunne vært en god hjelpende hånd for dem som fikk et slag for baugen. Det er utrolig stygt.

Ber forsvaret informere om ordningen

Forsvarsdepartementet er forelagt kritikken fra Dåvøy. Spesialrådgiver Birgitte Frisch i departementet forklarer at grunnen til at de ikke har vært kjent med endringen fra 1997, er at Norges nasjonale ordninger er «svært gode», og at de gir et bedre erstatningsrettslig vern enn ordningen FN selv har etablert.

Departementet kjenner heller ikke til at FN har informert om ordningen på noen særskilt måte.

– Dessuten gir de nasjonale ordningene en betydelig forenklet prosess for den enkelte veteran, skriver hun i en e-post til VG.
– Danske myndigheter hjelper veteranene med å utarbeide disse søknadene. Er det noe man vurderer å gjøre i Norge?
– Vi har vært i dialog med Forsvarsministeriet i Danmark. Departementet har bedt Forsvaret informere om denne ordningen, og etablere et system for å fremme eventuelle krav om erstatning til FN.
– Kommer FD til å gi noen unnskyldning til veteranene som ikke er gjort oppmerksom på ordningen?
– Det er veldig uheldig at personellet i Forsvaret og veteraner fra FN-operasjoner ikke er informert om ordningen. Det er også årsaken til at vi nå har bedt Forsvaret informere om denne ordningen og etablere et system for å fremme eventuelle krav om erstatning til FN, skriver Frisch.

FN: Vurderer alle saker

VG rettet en forespørsel til FN om hvorvidt en person som har utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter deltakelse i FN-operasjoner på 80-tallet kan søke.

– Enhver sak FN mottar, vil bli vurdert for å fastslå om den kan utløse erstatning når alle forhold er tatt i betraktning, svarer Lydia Mubande Tamale ved departementet for feltstøtte hos FN i New York.

Hun skriver at ordningen blir informert i forkant av operasjoner til alle medlemsland som bidrar med personell.

FD: Vurderer kompensasjon

16. januar 2019 hadde FN følgende erstatningskrav til behandling:

* 15 dødfall, hvorav 46 prosent kan knyttes til MINUSMA
* 155 fysiske funksjonshemminger, hvorav 64 prosent kan knyttes til MINUSMA
* 301 PTSD-krav

VG har ikke fått svar på hvilke land disse kravene er fremmet fra. Det danske forsvarsdepartementet opplyser at to veteraner i Danmark har mottatt erstatning fra FN. Begge mottok erstatningen i 2017.

– Dersom noen veteraner på grunn av manglende kunnskap om ordningen har lidd et økonomisk tap, vil FD vurdere om det er grunnlag for å kompensere tapet, skriver Forsvarsdepartementet.

Oppdatering 21.11.2019

Helge M. Revheim - UNIFIL - NORBATT

21.11.2019 - Pattaya, Thailand

I dag, har "Generalkorperalen" (Helge M Revheim) vært på besøk hos Den Norske Sjømannskirke i Pattaya og besøkt Veteran Ole Johnny Thorstensen som arbeider der, og tok vell imot meg. Her møtes Veteranene hverandre hver torsdag fra Kl.12.00-1600. så hvis du er i Pattaya så ta deg en tur og kanskje treffer du andre Veteraner eller andre du kjenner — følte seg velkommen på Den Norske Sjømannskirken, Pattaya.

Veteraner og Medaljer

Medaljer og utmerkelser er et synlig uttrykk for Forsvarets og samfunnets anerkjennelse av innsats i tjeneste for Norge.

Forsvaret anerkjenner veteranenes tjeneste, og en av måtene det gjøres på er gjennom medaljer. Det finnes derfor flere medaljer som kan tildeles personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eller for tjeneste i Norge.

Alle som tjenestegjør i en internasjonal operasjon kan hedres med en deltakermedalje. For innsats ut over det forventede kan man tildeles en stridsdekorasjon eller fortjenstmedalje.

Deltakermedalje for tjeneste i Internasjonale operasjoner

Alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner i tjeneste for Norge kan hedres med en medalje. Det var først på midten av 2000-tallet at det kom på plass et helhetlig system for dekorasjoner. I dag gjennomføres det store medaljeseremonier i forbindelse med hjemkomsten, hvor også familiene blir invitert. Sånn var det ikke tidligere. Derfor er det en del veteraner som ikke har mottatt medalje for sin tjeneste.

Før Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner ble innstiftet i år 2000, med tilbakevirkende kraft, hadde over 80 000 soldater tjenestegjort – og gjort seg fortjent til medaljen. Flere titalls tusen av veteranene har mottatt den, men mange har ennå ikke fått medalje for sin tjeneste.

Veteraner som ikke har mottatt en medalje fra Forsvaret som anerkjennelse for sin tjeneste, kan fylle ut skjemaet under. Du kan også tipse om andre du mener har krav på medalje.

Medaljeoverrekkelse skjer normalt hos nærmeste militære avdeling. De fleste medaljeseremonier arrangeres på frigjørings- og veterandagen 8. mai. Veteraner med alvorlig sykdom eller høy alder vil ofte kunne få overrakt medaljen raskere. Et eventuelt ønske om dette må skrives i merknadsfeltet på skjemaet.

Det finnes to forskjellige medaljer for tjeneste i internasjonale operasjoner: Forsvarets operasjonsmedalje og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Det tildeles kun en av disse for en og samme tjeneste.

Mangler du en deltakermedalje for tjeneste i en internasjonal operasjon? Eller vet du om noen andre? Fyll ut skjemaet under, så hjelper vi deg.

Medaljeskjema : https://itfn.no/f/medaljer/

Veterankalenderen 2020

Veterankalenderen utgis hvert år som en honnør til alle de som har tjenestegjort og stadig tjenestegjør i 2020.

På 75 års Jubileet for Frigjøringen av Norge så utgis det en "Spesial utgave" for å hedre våre krigsveteraner 1940 – 45. Opplaget er på kun 750 stk. og kan forhånds kjøpes/bestilles ifra oktober 2019.

Inntektene går til veteraner i vanskelige livssituasjoner og gir støtte til prosjekter som skal bedre livssituasjonen for vanskeligstilte veteraner fra internasjonale tjenester på vegne av Norge.

Se mer på FB: https://www.facebook.com/veterankalender

Bilder fra de fleste oppdrag hvor Norge har deltatt.

STØTT VÅRE VETERANER, KJØP KALENDEREN !

Veteraner og PTSD

Det finnes mange rapporter, undersøkelser og annet som bekrefter problemene våre veteraner har å stri med. Her er litt samlet fra Norge og fra Thailand.

Mange ildsjeler prøver å bistå de som sliter med PTSD, og som bare ønsker å få tilbake nattesøvnen og en normal hverdag. Jeg tjenestegjorde selv i UNIFIL for snart 40 år siden og vet hva enkelte gjennomgikk.

Webmaster var selv i tjeneste ved deler av Norbatt I og hele Norbatt II Foto: VPM

Når vi ser på situasjonen i Midt-Østen i 2018, er det ikke mye vi har fått igjen for våre tap av soldater og de som har fått konstatert PTSD etter oppholdet i UNIFIL.

Bilder er hentet fra Blue Beret og er fra åpning av Ebel el Saqi Bar og fra markeringen av FN-dagen på oppstillingsplassen i Norbatt II HQ – 1978/79.

Retter en takk til Veteranforeningene i Norge som gjør en fremragende jobb…

30 prosent høyere selvmordsrate blant veteraner fra Libanon

Tall fra Forsvaret viser at veteraner fra de første kontingentene i Libanon, har en betydelig høyere selvmordsrate enn resten av befolkningen. – Røffe tall, sier veteranforbundet SIOPS.

Norske FN-soldater etablerte seg i Sør-Libanon april 1978. Norge sendte da en bataljon med 750 mann til den nye UNIFIL-styrken.

Bildet: Norske FN-soldater med hund på patrulje. /tjenestehunder/ FOTO: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

Forsvarets sanitet har nå sett nærmere på de 21.600 soldatene som tjenestegjorde i Libanon fra 1978 til 1998.

I tiden etterpå har det vært 327 dødsfall av ytre årsaker i denne gruppen, hvorav 171 var ulykker og 140 selvmord, fremkommer det i Forsvarets forum.

En nærmere studie viser også at de første kontingentene er overrepresentert i begge kategorier. Det var i disse periodene at konfliktnivået var særlig høyt for FN-kontingentene i Libanon.

Selvmordsraten blant de første gruppene som dro til Midt-Østen ligger 30 prosent over normalbefolkningen, mens det var 50 prosent flere trafikkulykker med dødelig utfall.

Tar flere sjanser

Overlege Einar K. Borud, ansvarlig for helseregisteret i Forsvarets sanitet, sier til bladet at det samsvarer med undersøkelser blant amerikanske og britiske soldater:

– De råkjører, ofte uten sikkerhetsbelte eller hjelm, bruker rusmidler og tar sjanser, sier han.

Det er de første seks årene, til 1984, som regnes som høyintensive. Da tjenestegjorde drøyt 12.000 norske soldater i området, og mange av dem opplevde massakre, militære angrep og kamphandlinger.

– Her er det mange enkeltskjebner. Tallene er røffe, men ikke overraskende. Vi kjenner dette fra veteranmiljøene, sier Heidi H. Bergfald, generalsekretær i veteranforbundet SIOPS, til ABC Nyheter.

– Det er bra tallene kommer på bordet, mener hun.
Bergfald sier dette er viktig for forskning, og gjør det mulig å ta tak i psykiske helseutfordringer tidligere.

Må gjøre det bedre

Bergfald mener det psykiske hjelpearbeidet har vært forsømt i veteranarbeidet helt opp på 2000-tallet.

– Vi skylder libanonveteranene og de som har hatt det tøft, så mye. Nå må vi klare å gjøre det bedre for de som stadig kommer til i veterangruppen, sier generalsekretæren i SIOPS.

Generalsekretær Thor Lysenstøen i veteranforbundet NVIO sier til Forsvarets forum at tallene også harmoniserer godt med det de har erfart.

Blant de veteranene som var stasjonert i Libanon etter 1984 er tallene derimot mye bedre. I denne lavkonfliktgruppa var det nesten 50 prosent færre dødsulykker enn i normalbefolkningen.

Pattaya trekkplaster for veteraner

Skrevet av Dag A. Ekeberg – Redaktøt Thailands Tidende

7-10 prosent av alle nordmenn som har tjenestegjort militært i utlandet har psykologiske problemer. Problemene dukker gjerne opp mange år etter tjenesten. Ole Johnny Thorstensen trer støttende til, og sier at mange av veteranene med problemer dukker opp i Pattaya.

Ole Johnny Thorstensen er å finne på Sjømannskirken hver torsdag hele året – mellom 12 og 16 på dagen. Han gjør dette helt frivillig, på vegne av organisasjonen SIOPS – Skadde i Internasjonale Operasjoner. Thorstensen tjenestegjorde selv i den norske FN-styrken i Libanon i seks måneder i 1978 og fikk selv psykologiske problemer mange år senere.

SIOPS-representanten har vært i kontakt med ca. 50 veteraner i det halvannet året han har jobbet frivillig i Pattaya. Men han vet det er mange flere både her og andre steder i landet.

Da enkelte mennesker ikke ønsker å besøke Sjømannskirken, av ulike årsaker, har Thorstensen også tenkt å lansere et alternativ til torsdagene på kirken, som da blir å møtes ute på en eller annen restaurant i byen.

Pattaya Beach og Pattaya Walkingstreet Foto: Shutter Stock

– Det er mange som havner i Pattaya, det virker som om byen er et trekkplaster på veteraner.

Thorstensen sier at en del har problemer med senreaksjoner fra tjenesten, og derfor sliter litt.

Ambassaden og andre varsler

Når ambassaden får beskjed om at nordmenn har problemer, så varsler de Thorstensen hvis det dreier seg om veteraner. Han har også et godt samarbeid med Sjømannskirken, som han roser for å gi god støtte til arbeidet med veteraner.

– Noen får jeg også kontakt med når det kommer bekymringsmeldinger fra Norge. Ofte må jeg lete litt etter dem i Thailand.

Thorstensen har selv diagnosen PTSD (Post-Traumatic Stress Disorder): – Dette er terapi for meg også, sier SIOPS-representanten, som fikk senreaksjonene på militærtjenesten over 30 år etter at han hadde vært i tjeneste.

– Terapien er å snakke med folk som har vært i samme situasjon. Det hjelper lite å snakke med folk som ikke har opplevd militære aksjoner.

Thorstensen er utdannet sykepleier, men ble uføretrygdet på begynnelsen av 90-tallet.

Diagnosen var ikke opprinnelig PTSD, men ble endret til det mange år senere. Mannen er gift og bor i Bangsaen en times kjøretur nordover fra Pattaya. Han tenker imidlertid på å flytte til Pattaya.

Libanon verst

Ifølge Thorstensen er det de som tjenestegjorde i Libanon som har flest problemer. Den styrken var i aktivitet fra 1978 til 1998. Det var snakk om lite forberedelse og dårlig med oppfølging etter at tjenesten var over. Han mener at det nok er ca. 10 prosent av de som var i Libanon som nå har problemer. Blant de som har tjenestegjort i Afghanistan og andre steder er prosenten lavere, for der ble styrkene mye bedre forberedt på oppdraget i forkant, og har en god debrifing når de kommer hjem etter endt tjeneste.

Veterantreff

Avslutningsvis ber Thorstensen oss skrive at han ønsker alle veteraner som har tjenestegjort militært i utlandet velkommen til veterantreffet på torsdager.

FAKTA: Veteranforbundet SIOPS

* Står for Skadde i Internasjonale Operasjoner
* Er finansiert via statsstøtte, medlemskontingent og pengegaver
* Ole J. Thorstensen er å treffe på Sjømannskirken i Pattaya hver torsdag mellom klokken 12 og 16

(© Thailands Tidende. Utgave 8/2017 – 1. august 2017) Klikk her for å lese...

Deler av Sykdomsbilde

Posttraumatisk stresslidelse - Wikipedia

Posttraumatisk stresslidelse (på engelsk posttraumatic stress disorder, PTSD) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer.

Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Denne trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner.

Diagnostiske symptomer for PTSD omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og hyperårvåkenhet. Formelle diagnostiske kriterier (både DSM-IV og ICD-10) krever at symptomene varer mer enn en måned og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Se Wikipedia for mer informasjon. Klikk her...

Tekster satt sammen av VP Midtun – oldis.no - Veteran og Webmaster