Menu   Email

Vestland 2020

I forbindelse med fylkessammenslåing 2020 har det vært viktig å gi litt enkel informasjon. I det som følger, går vi nok litt utover grensene på Vestland, og da spesielt historisk.

19 fylker blir til 20

(Klikk her for plakat Fylkesvåpen 2020)

Regjeringen har bestemt seg for hva de elleve nye regionene skal hete. Flere av forslagene er allerede omstridt.

8. juni 2017 ble regionreformen vedtatt i Stortinget. Da ble det bestemt at landets 19 fylker skulle erstattes av elleve regioner i 2020. Nå har regjeringen også bestemt seg for hvilke navn de elleve regionene skal få.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier det har vært en grundig jobb som er gjort for å kunne bestemme navnene på de nye fylkeskommunene.

– Vi har tatt hensyn til fylkenes egne ønsker, språkrådets anbefaling og gjort våre egne vurderinger. Men her er det slik at det først og fremst er fylkenes egne ønsker som har gått igjennom.

Dette var regjeringens forslag til ny inndeling av Norge:

VESTLAND = Sogn og Fjordane + Hordaland
AGDER = Vest-Agder + Aust-Agder
VIKEN = Buskerud + Akershus + Østfold
VESTFOLD OG TELEMARK = Telemark + Vestfold
INNLANDET = Oppland + Hedmark
TROMS OG FINNMARK = Troms + Finnmark
ROGALAND
MØRE OG ROMSDAL
NORDLAND
OSLO
TRØNDELAG – Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen 1. januar 2018.

Stortinget har vedta de nye navnene.

Byrknes i Gulen - Foto Jeblad

Fylkesnavnene som forsvinner

Ni fylkesnavn vil altså forsvinne ut av norgeskartet. Kommunal og moderniseringsministeren mener det er bare er fylkeskommunene som får nye navn, og at identiteten til folk vil være den samme.

Dette er navnene som forsvinner helt ut av norgeskartet:

Buskerud, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Vest-Agder

– Jeg tror fortsatt finnmarkinger vil komme fra Finnmark og hordalendingene komme fra Hordaland. Det blir nye navn på nye og større fylkeskommuner som vi ønsker skal bli sterkere, få nye oppgaver og bli viktige premissleverandører for de ulike landsdelene.

1. januar 2020 ble planen gjennomført.

(Klikk her for Regjeringens forslag/vedtak)

Vestland

Så er det offisielt, fra 1. januar 2020 er fylket Vestland opprettet. (Se fylkesatlas her...)

For ca 750 år siden kom lovskrifte om Landloven som dannet grunnlag for den landdeling vi ser i dag.

Bilde viser et utsnitt av miniatyrmaleri fra lovskriftet Codex Hardenbergianus, et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven 1274. Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov.

I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.

Les mer om Gulatingloven her...

Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som grenser til Rogaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark fylker i øst. Det er 43 kommuner i fylket og er det femte største fylket i landet.

Kommunene i fylket utgjør sju tradisjonelle distrikter: Sunnhordland, Midhordland, Nordhordland, Hardanger og Voss, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. (Les mer her)

Grønn vinter

Vi må vel bare krype til korset og innrømme at klimaendringer setter preg på, og vil prege fremtiden vår. Her illustrert ved en bildeserie fotografert av Robin Strand, på Hordamuseet i Bergen i januar 2020...

Se mer bilder fotografert av Robin Strand her...

Dine innlegg

Vi håper på bilder, informasjon og gode historier fra distriktene i Vestland. Vi har god plass og innlegg kan sendes inn her...

Det er inndelt i 7 distrikter.

Bergen før og nå - 1900 og 2018. Klikk for stort bilde.

Oppdretter Vestland

På Os utenfor Bergen driver Lisbeth og Arne Høgmo oppdrett av Grand Danois. Klikk på bilde for å lese mer...


Distriktene Vestland

Under følger en oversikt over distriktene på Vestland 2020. Vi håper å kunne samle litt informasjon og bilder fra de forskjellige områdene.

Sunnhordland er et distrikt i den sørvestlige delen av Hordaland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Sunnhordland har 59 167 innbyggere og et samlet areal på 2 860 km².

Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 487 innbyggere som utgjør en vekst på 0,8 %. Landsgjennomsnittet var 1,1 %, gjennomsnittet for Hordaland samlet 1,2 %. 50 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Regionsenteret er byen Stord.

Midthordland er et distrikt i Hordaland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midthordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum.

Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Hordaland fylke, som i dag omfatter de ni kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal, med til sammen 45 591 innbyggere og et areal på 2 684 km². 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.

Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 554 innbyggere som utgjør en vekst på 1,2 %, det samme som for Hordaland samlet og 0,1 % høyere enn landsgjennomsnittet.

Hardanger (og Voss) er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Hordaland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna.

Voss er en kommune og et distrikt i Vestland. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Granvin og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med ca. 6 164 innbyggere (2014). Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen.

Sogn og Fjordane er et kirkesogn, eller bare sogn/sokn, er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke. Et kirkesogn kan være betjent av én eller flere kirker, og som regel vil én prest ha hovedansvaret for ett sogn. Begrepet sogn brukes også i Den danske kirke. I Norge var sognet også en kommunal forvaltningsenhet i perioden 1837-1950.

Sunnfjord er fra gammelt av det midterste av de tre fogderiene i fylket Sogn og Fjordane. De to andre er Nordfjord og Sogn. Sunnfjord består av kommunene Askvoll, Fjaler og Sunnfjord, og den sørlige delen av Kinn. Regionen har et samlet areal på 3 643 km² og 39 060 innbyggere pr 1. oktober 2013.

Nordfjord er fra gammelt av det nordligste av de tre fogderiene i fylket Sogn og Fjordane. De to andre er Sogn og Sunnfjord. Regionen Nordfjord dekker de syv kommunene Hornindal, Stryn, Eid, Gloppen, Vågsøy, Bremanger og Selje, som med unntak av Hornindal alle er tilknyttet fjorden Nordfjord. I 2020 vil Hornindal og Volda bli en kommune. Hornindal blir da en del av Møre og Romsdal. Fra samme tidspunkt blir Eid, Selje og deler av Vågsøy til en kommune med navnet Stad. Resten av Vågsøy går sammen med Flora i Sunnfjord. Denne nye kommunen får navnet Kinn.

Vestland historie

Foto: Helleristninger i Østfold av Hans A. Rosbach/Norgeshistorie. CC BY SA 3.0

Et lite utsnitt av norsk historie og et glimt inn i "Norges fødsel" som antas å starte ved slaget ved Hafrsfjord.

"Norges fødsel"

Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i Hafrsfjord, som er fjorden mellom det som nå er Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Når det fant sted og hvem som deltok er uvisst.

De fleste historikere har datert Slaget i Hafrsfjord til rundt 872 e.Kr. Sjøslaget som ble utkjempet her er kanskje den mest dramatiske og avgjørende hendelsen som skjedde i Norge under vikingtiden. Harald Luva Halvdanssons krevde overherredeømme, og satte makt bak kravet etter at Danene invaderte de britiske øyene i år 865. Han krevde at alle andre små-konger skulle betale skatt til han, og en rekke slag ble utkjempet under hans rikssamlingsprosess.

Datoen for slaget ved Hafrsfjord kan ses som selve unnfangelsen av kongeriket Norge, for etter dette slaget var motstanden nedkjempet. I dette avgjørende slaget mellom Haralds styrker sto han i mot en koalisjon av høvdingene i Hordaland, Rogaland, Agder, Telemark, trolig støttet av danskere, og ytterligere forsterket av hjelpere fra de britiske øyer. Kampen ble i følge Haraldskvadet og den senere Sagalitteraturen utkjempet i Hafrsfjorden.

Etter slaget var det mange slekter som heller ville utvandre enn å forbli i Norge under Harald og hans hardstyre. Mange flyttet til Vesterhavsøyene og særlig til det nyoppdagede Island. De tok med seg alle sine slektninger og eiendeler, og spilte en viktig rolle i arbeidet med å forme den nye nasjonen Island.

På grunnlag av fortellingene i sagaene er det antatt at rikssamlingsprosessen til Harald fant sted over en periode fra rundt 866-872 E.Kr. Resultatet av kampen initierte prosessen med å forme kongeriket Norge der alle nå var samlet under samme monarken; Viking kongen Harald “Hårfagre” Halvdansson.

Likevel, det er aldri gjort noen marinarkeologiske undersøkelser som bekrefte eller avkrefte om Hafrsfjord har vært åstedet for slaget eller ikke. Skjedde det noen gang et stort sjøslag i Hafrsfjord rundt år 872 e.Kr? Dette spørsmålet gjenstår fortsatt å bli bekreftet i dag. Funn i Hafrsfjord er innstilt på å finne svaret på dette. Basert på beskrivelsen fra de gamle sagaene, og med hjelp av moderne teknologi og utstyr, vil vi avdekke hemmelighetene som skjuler seg i Hafrsfjordens fjordbunn.

Som en del av nasjonalromantikken på 1800-tallet ble slaget i Hafrsfjord satt sentralt i Norges historie. Slaget ble da regnet som det siste i Harald Hårfagres erobring av Norge som enekonge, og at slaget markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det skjedde i 872 og hvor noe informasjon gies i skaldekvadet skrevet av Torbjørn Hornklove.

Kunstnerisk tolkning: Anders Kvåle Rues illustrasjon av Harald Halvdansson i øyeblikket han har forstått at slaget ved Hafrsfjord er vunnet, og at all motstand fra småkongene er knust. Han har samlet alle krigere i Norge under sitt kongedømme!

Skaldekvad Torbjørn Hornklove

Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.

Trolig født i 2. halvdel av 800-tallet; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Dødsår og -sted er ikke kjent; 800–900-tallet.

Torbjørn Hornklove er nevnt i Skaldatal blant Harald Hårfagres skalder, men ellers har vi få og usikre opplysninger om ham. Det er også betydelig usikkerhet om hvilke strofer han egentlig har diktet.

I kildene blir han tillagt to større dikt, Glymdråpa, der vi har overlevert et titalls strofer, og Haraldskvæði (Haraldskvadet eller Ravnsmål), som er omtrent dobbelt så stort, skjønt noen av strofene også er tillagt Tjodolv fra Kvine. I tillegg finnes en enkeltstrofe (lausavísa) i Hauksbok, men denne er “falsk”. Den er gjengitt i en fortelling der Torbjørn og to andre av Haralds skalder pådrar seg kongens vrede etter å ha blitt narret i et kjærlighetseventyr med en velstående enke, Ingebjørg, som var en slektning av kongen. Dette er en vandrehistorie, og versene er sikkert diktet av forfatteren av den norrøne versjonen.

KLIKK BILDE OVER for å lese "Soga om Harald Hårfagre og kvad av Torbjørn Hovklove

Et par sagatekster gir biografiske antydninger om Torbjørn, uten at de kan tillegges særlig historisk troverdighet. I Fagrskinna står det at Torbjørn hadde vært knyttet til Haralds hird fra barndommen av. I Egils saga blir han også tidlig knyttet til hirden, i alle fall før slaget ved Hafrsfjord. Her står det også at kongen satte skaldene høyest blant sine hirdmenn, og at de hadde plass rett overfor ham ved bordet; innerst satt Audun illskælda, som var eldst, så fulgte Torbjørn.

Glymdråpa er et dikt i drottkvætt om Haralds kamper for å vinne makten i Norge. Det er mesterlig gjort, men det innviklede skaldespråket gjør diktet temmelig tungt tilgjengelig. Strofene lar seg ikke knytte til bestemte slag eller lokaliteter, bortsett fra strofe 8, der Harald kjemper mot skottene. Denne er i sagaene knyttet til et tog til Man (Heimskringla, kapittel 22). Kamp er tema i alle strofene, bortsett fra den siste, som er en oppsummerende ros til fyrsten. Temaet blir understreket stilistisk med mange auditive ord som betegner kamplyder og klingende våpen.

Tilnavnet “hornklove” er ikke sikkert forklart, men kan knyttes til diktet Ravnsmål. Her lar skalden en valkyrje spørre en ravn om opplysninger, og strofene, som handler om Harald Hårfagre, blir tillagt ravnen. I Snorres Edda er “hornklofi” nevnt blant kjenningene for “ravn”. Ordet betegner også et griperedskap av horn til å holde fast ting med, og dette ligger vel også til grunn for ravnekjenningen, med tanke på fuglens nebb.

I sin utgave av Haraldskvadet har Finnur Jónsson med støtte i Heimskringla knyttet 23 strofer til diktet, men 5 av disse (strofe 7–11), som handler om slaget i Hafrsfjord, er i Fagrskinna og Flatøyboken tillagt Tjodolv fra Kvin. En av disse er også i Snorres Edda tillagt Tjodolv. Det er ikke klart hvilken attribusjon som er riktig. Forholdet kan også være mer komplisert. Jón Helgason har argumentert for at diktet er sammensatt av forskjellige kvad, og han har fått støtte for dette synet av senere forskere.

Haraldskvadet er skrevet i eddaversemålene målahått og ljodahått, som er enklere metra enn drottkvætt. Møtet og samtalen mellom valkyrjen og ravnen er levende og engasjerende skildret. Hun spør hvorfor ravnen har så blodig nebb og kjøttrevler i klørne, og får høre om slaget ved Hafrsfjord. Videre spør hun om hvordan kong Harald behandler sine menn, om hirdskaldene, hvor dyktige krigerne hans er og om hva slags underholdning Harald og hans menn kan more seg over i hirden. Alle svar er selvsagt kongen til ære.

Kilder og litteratur

https://nbl.snl.no/Torbjørn_Hornklove

Klikk på logo "Funn i Hafrsfjord" for å gå til hjemmeside...