VIKINGTIDEN OG KONGEREKKEN NORGE - NATO - TYSKLANDSBRIGADEN - UNIFIL LIBANON
Historie Norge
Litt historie må til, og da starten på det som har gjort Norge til det det er i dag.
Det er flere historiske prosesser som skjer fra rundt 800 til 1130, og som gjør det fruktbart å se perioden under ett, for eksempel kristning og tidlig kirkeorganisasjon, bydannelse, rikssamling og framveksten av et norsk kongedømme.
Vi viser også kongerekken i Norge fra år ca. 865, hvor Harald I Hårfagre er starten på denne.
Vikingtiden år 800 til omkring 1050
Vikingtiden i Norge var en del av tidlig middelalder og yngre jernalder, fra omkring 800 til omkring 1050. Perioden har navn etter vikinger og vikingferder, som reiste til andre deler av verden i krig og i fred. Vikingtiden var også en tid med kristning, bydannelse, rikssamling og framveksten av et norsk kongedømme. I språk- og litteraturhistorisk sammenheng er vikingtiden en del av norrøn tid.
Det er flere historiske prosesser som skjer fra rundt 800 til 1130, og som gjør det fruktbart å se perioden under ett, for eksempel kristning og tidlig kirkeorganisasjon, bydannelse, rikssamling og framveksten av et norsk kongedømme. Tiden fram til rundt 1050 inkluderer vikingtiden. I språk- og litteraturhistorisk sammenheng er perioden 800–1130 en del av norrøn tid.
På 800-tallet eksisterte det ikke et samlet norsk kongedømme. Folk bodde forholdsvis spredt på gårder, og levde først og fremst av landbruk. Det fantes likevel noen institusjoner som bandt bygder og regioner sammen. En av de viktigste av disse institusjonene var tinget. Tingene var trolig etablert flere århundrer før vikingtiden, med faste møtetidspunkt på bestemte steder.
Det meste om denne tidsperioden kan leses her… https://snl.no/Norsk_historie_fra_800_til_1130
Den Norske Kongerekken
Hele den Norsk Kongefamilen samlet på Slottsbalkongen i Oslo
Den norske kongerekken regnes tradisjonelt tilbake til Harald Hårfagre som samlet mange av norske småkongedømmene til et større rike mot slutten av 800-tallet.
I noen tilfeller vil det være diskusjon omkring regjeringstiden til enkelte av de tidligste kongene.
Harald I Hårfagre: cirka 865 (872-) - cirka 932
Eirik I (Haraldsson) Blodøks: cirka 932 - cirka 935
Håkon I (Haraldsson) Adelstensfostre - den gode: 930-tallet - cirka
960
Harald II (Eriksson) Gråfell: cirka 961 - cirka 970
Håkon Sigurdsson, Ladejarl (dansk styre): cirka 970 - 995
Olav I Tryggvason: 995 - 1000
Eirik og Svein Håkonsson, Ladejarler (dansk styre): 1000 - 1015
Olav II (Haraldsson) den Hellige: 1015 - 1028
Håkon Eiriksson, Ladejarl (dansk styre): 1028 - 1029
Knud den store (dansk styre): 1029 - 1030
Svein Knutsson (Alfivason) (dansk styre): 1030 - 1035
Magnus I (Olavsson) den gode: 1035 - 1047
Harald III (Sigurdsson) Hardråde: 1045 - 1066
Magnus II Haraldsson: 1066 - 1069
Olav III (Haraldsson) Kyrre: 1067 - 1093
Håkon Magnusson Toresfostre: 1093 - 1095
Magnus III (Olavsson) Berrføtt: 1093 - 1103
Olav Magnusson: 1103 - 1115
Øystein I Magnusson: 1103 - 1123
Sigurd I (Magnusson) Jorsalfare: 1103 - 1130
Magnus IV (Sigurdsson) den blinde: 1130 - 1135
Harald IV (Magnusson?) Gille: 1130 - 1136
Sigurd II Munn: 1136 - 1155
Inge I (Haraldsson) Krokrygg: 1136 - 1161
Øystein II Haraldsson: 1142 - 1157
Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei: 1157 - 1162
Magnus V Erlingsson: 1161 - 1184
Sverre Sigurdsson: 1177 - 1202
Håkon III Sverresson: 1202 - 1204
Guttorm Sigurdsson: 1204
Inge II Bårdsson: 1204 - 1217
Erling Steinvegg (baglerkonge) 1204-1207
Filippus Simonsson (baglerkonge) 1207-1217
Håkon IV Håkonsson: 1217 - 1263
Magnus VI (Håkonsson) Lagabøte: 1263 - 1280
Eirik II Magnusson: 1280 - 1299
Håkon V Magnusson (den eldre): 1299 - 1319
Magnus VII Eriksson: 1319 - 1355
Håkon VI Magnusson (den yngre): 1343 - 1380
Olav IV Håkonsson: 1381 - 1387
Margrete Valdemarsdatter: 1388 - 1412
Eirik III (Erik av Pommern): 1389 - 1442
Christoffer av Bayern: 1442 - 1448
Carl I Knutsson Bonde: 1449 - 1450
Christian I: 1450 - 1481
Interregnum 1481 - 1483
Hans: 1483 - 1513
Christian II: 1513 - 1523
Frederik I: 1524 - 1533
Interregnum
Christian III: 1537 - 1559
Frederik II: 1559 - 1588
Christian IV: 1588 - 1648
Frederik III: 1648 - 1670
Christian V: 1670 - 1699
Frederik IV: 1699 - 1730
Christian VI: 1730 - 1746
Frederik V: 1746 - 1766
Christian VII: 1766 - 1808
Frederik VI: 1808 - 1814
Christian Frederik: 1814
Carl II: 1814 - 1818
Carl III Johan: 1818 - 1844
Oscar I: 1844 - 1859
Carl IV: 1859 - 1872
Oscar II: 1872 - 1905
Haakon VII: 1905 - 1957
Olav V: 1957 - 1991
Harald V: 1991 -
NATO
Aftenposten hadde 5. april 1949 fyldig reportasje om undertegnelsen av Nato-traktaten.
«Like etter at pakten var undertegnet, kom en væpnet styrke inn i salen og hentet dokumentet. Det ble brakt direkte til utenriksdepartementets sikkerhetshvelv, hvor det heretter skal oppbevares. Det skal bare utferdiges dette ene eksemplar», het det blant annet.
Foto: Fra Aftenpostens arkiv
NATOs UTVIKLING
Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO) er en forsvarsallianse som består av 32 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen.
Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelige ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret.
Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Nederlands statsminister Mark Rutte og Nato-sjef Jens Stoltenberg Foto: VpM
Historie
Begynnelsen
NATO ble dannet i Washington, D.C. 4. april 1949 av tolv vestlige land. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948. Kjernen av traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på ett NATO-land er et angrep på hele alliansen.
Norge var en av statene som var med fra starten, noe som markerte et vendepunkt for norsk utenrikspolitikk. Samtidige forhandlinger om et skandinavisk forsvarsforbund måtte vrakes på grunn av en splittelse mellom Norge og Danmark, som ønsket en vestlig sikkerhetsgaranti, og Sverige, som ville fortsette sin nøytralitetspolitikk, men som nå er medlem sammen med Finland.
Opprinnelige land ved dannelsen av NATO den 4. april 1949
Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg,
Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia, USA.
Utvidelser under den kalde krigen
Hellas (18. februar 1952), Tyrkia (18. februar 1952), Tyskland a (9.
mai 1955) (30. mai 1982).
Utvidelse fra østblokken
Flere tidligere østblokkland og okkuperte nordeuropeiske land ble medlem av NATO etter avviklingen av den kalde krigen.
Polen (12. mars 1999), Tsjekkia (12. mars 1999), Ungarn (12. mars 1999), Bulgaria (29. mars 2004), Estland (29. mars 2004), Latvia (29. mars 2004), Litauen (29. mars 2004), Romania (29. mars 2004), Slovakia (29. mars 2004), Slovenia (29. mars 2004), Kroatia (1. april 2009), Albania (5. april 2009), Montenegro (5. juni 2017), Nord-Makedonia (27. mars 2020).
Nyeste medlemmer
Finland (medlem fra 4. april 2023, på NATOs 74-årsdag)
Sverige (medlem fra 7. mars 2024)
Per 1. mai 2024 har NATO rundt 4,1 millioner yrkesaktive soldater totalt og cirka 9,4 millioner soldater totalt inklusive alle medlemslandenes tilleggsstyrker.
Jens Stoltenberg Norge, tiltrådte som Nato-sjef 1. oktober 2014. Hans periode gikk ut høsten 2018, men er siden blitt forlenget fire ganger. Ny sluttdato er satt til 30. september 2024.
Nederlands statsminister Mark Rutte og Nato-sjef Jens Stoltenberg sammen i Haag i slutten av juni. Rutte blir etterfølgeren til Stoltenberg.
Tysklandsbrigaden
Norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 er på nærmere 90 norske militære deltagelser, beordret av norske myndigheter, i militære operasjoner utenfor Norges grenser.
Mange av operasjonene, særlig før slutten på den kalde krigen, gjelder deltagelse i FNs fredsbevarende styrker. Rett etter andre verdenskrig deltok Norge også i de allierte seiersmaktenes okkupasjon av Tyskland.
Etter den kalde krigen omfatter norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner også militære operasjoner foretatt av NATO, Den europeiske union, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) eller i koalisjoner ledet av USA.
Tysklandsbrigaden var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter den andre verdenskrig. Brigaden var utstasjonert under britisk kommando i 1947–1953.
På grunn av den kalde krigens begynnelse, og grunnleggelsen av NATO, endret den norske styrken karakter fra å være okkupasjonsstyrke til å være en del av en britisk-dansk-norsk NATO-styrke (South Jutland Land Covering Force) som skulle bidra til forsvaret av Schleswig-Holstein og de sørlige delene av NATOs nordregion mot den sovjetiske trusselen i tilfelle krig. Norge var interessert i en slik styrke, siden man anså at invasjonstrusselen mot landet var størst sørfra.
Våren 1953 ble brigaden trukket hjem og omdannet til Brigaden i Nord-Norge som følge av NATOs fokusering på forsvaret av Nord-Norge mot Sovjet. Her ble en rekke høytstående tyske offiserer med erfaring fra krigen invitert som rådgivere.
Navneliste over sjefene for Tysklandskommandoene
1946–48: Generalmajor Wilhelm von Tangen Hansteen
1948–49: Generalmajor Ragnvald Roscher Nielsen
1949–50: Generalmajor Arne Dagfin Dahl
1950–52: Generalmajor Hans Reidar Holtermann
1952–53: Generalmajor Bjørn Olafsøn Christophersen
Min far Arne Pedersen tjenestegjorde som sersjant i den første brigaden som ble sendt til Tyskland i 1947, Brigade 471, etter å ha avtjent førstegangstjenesten ved Tvildemoen og senere Ulven utenfor Bergen.
Det er dessverre lite informasjon vi har om hans tjeneste i Brigade 471, kun noen bilder, noe vi prøver å nøste opp i. Send gjerne en mail om du har noe å bidra med.
Les om de tre første brigadene i utdrag fra boken "De norske styrker i Tyskland 1947-1953 - Fra okkupasjon til forsvar av tysk jord."
LES ALT OM BRIGADE 472 HER...
LES ALT OM BRIGADE 481 HER...
Bilder av Arne Pedersen i Tysklandsbrigaden 471
Arne Pedersen i front
Arne Pedersen nummer 2 fra venstre
Arne Pedersen til høyre
Unifil Libanon
Veteraner i Norge
Forsvarets veteraner fra internasjonale operasjoner
100 000 norske kvinner og menn har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler – i hundre forskjellige operasjoner. Jeg tjenestegjorde selv i de to første kontingentene i Libanon UNIFIL 1978-79.
VPM tjenestegorde i kontingent I og II i Libanon 1978/79
Deltakelse i internasjonale operasjoner er en viktig del av Forsvarets virksomhet. I dag utgjør våre veteraner fra internasjonale operasjoner ryggraden i det norske Forsvaret. Forsvarets veteraner er ikke bare en viktig ressurs for Forsvaret – de har også mye erfaring og kompetanse som er verdifullt for hele samfunnet. Dessuten har de gjort en viktig jobb, i tjeneste for Norge.