Page 46 - Flytende ord
P. 46
MIN KJÆRE BROR
Av og til tar livet noen vendinger vi ikke er forberedt på, som da min kjære bror gikk bort 3. februar
2016. Han var aktiv helt til det siste, og ingen visste hvor alvorlig syk han var. Det bar han på alene i
den visshet at ingen andre skulle leve med fortvilelsen.
Jeg fikk selv ikke være tilstede på sykehuset eller ved begravelsen, men det jeg har skrevet under, ble
lest opp på minnestunden.
Jeg savner min bror…
TAKK FOR ALT. EN VÅGEDALS GUTT ER GÅTT BORT.
Et kapittel i livets bok er avsluttet, vår bror, far bestefar og
ektemann er gått bort. Arne Johan døde stille og rolig på Haukeland
Sykehus 03.02.2016 Kl. 08.23. Vi sørger og har medfølelse for
hverandre i familien.
Vi andre, vi fortsetter på den veien han forlot, men vi har minnene
vi skal ta med oss. Han levde sitt liv slik han ville, men han viste alltid
omtanke for de som var nær ham.
Vi må tror på menneske, på det gode og det vonde inne i oss som
danner livet vi lever. På forskjellen oss imellom som skaper
variasjon, glede og fortvilelse. Det er livet vi lever, fra begynnelse til
slutt. Vi har fått tildelt vår rasjon av livet, i en bøtte som lekker jevnt
og trutt. Noen med et litt større hull enn andre. Til slutt, bruker vi den siste rest av livets vann, i vår
bøtte med liv, til å slukke vår egen livsgnist og ta farvel. Vi kan ikke gjøre noe fra eller til. Vår bøtte er
tom, og det var det. Vi har fylt vår misjon her på jorden, så nå er det andre som må overta der vi
sluttet. Vår bror, far, bestefar og ektemann ”lever” videre i oss andre som minner.
En siste hilsen fra alle oss som bærer minnene videre.
Vidar Pedersen Midtun - bror