Page 4 - Flytende ord

Litt om Vågedalen, nettsider og minner. Og litt til…

Av Vidar Midtun (Pedersen)
Thailand 9. november 2015.

Minner, eller som i ordbøkene:» affeksjonsverdi, verdi en ting har på grunn av minner eller følelser
som knytter seg til den», eller fra norrøn mytologi, «I arm», er det vi sitter igjen med fra Vågedalen.
Takket være Svein Samdal og alle de som bidrar på Vågedalens nettsider, blomstrer minnene,
opplevelsene og gleden ved å tilhøre noe spesielt. De fleste av oss har gått over i en alder hvor dette
gir oss litt lys og varme i en ellers mediestappet nåtid, hvor det meste foregår på nett, mobil og
alskens merkelige «sosiale» nettverk. Sosiale nettverk??? Nei, vi i Vågedalen, vi var sosiale vi, både på
godt og på vondt. Teknologien gikk ikke lenger enn til radio, sort/hvit TV og hustelefon…., men vi
hadde hverandre, vi fra Vågedalen. Kanskje Gud eller noen andre hadde en dypere mening, når den
vakre naturen ble splittet, som ved et øksehugg, fra Vågen, gjennom Varadalen og videre til
Fyllingsdalen. Dette ble vår dal, for alltid…

Vår familie, på 7, flyttet inn i Vågedalen 19, (Senere 21), rett nedenfor Planen, i 1960, etter å ha bodd
i Nedre Fyllingsveien på Laksevåg. Vi ble møtt med nysgjerrighet, og undertegnede, i en alder av 7,
måtte gjennom en brytekamp, eller kanskje et ritual, mot Edgar Røssland på marken nedenfor huset
hvor familien Olsen bodde. Hva resultatet ble er noe uvisst og helt uten betydning, for etter det var
jeg godkjent som Vågedalsgutt. Hva mine brødre og søster måtte «bidra med», må de selv fortelle
om, men alle føler samme tilhørighet til Vågedalen.