Page 9 - Flytende ord

under stang på min fars sykkel, som i tillegg hadde ballong dekk. En stor sykkel, blå, nymalt
på verkstedet til Laksevaag Rutebilselskap på nedsiden av Alleen på Laksevåg. Jeg husker
ikke eksakt når jeg fikk den nye Crossen, men følelsene kan jeg erindre. Særlig hvor stolt jeg
var, når de andre gutta «ville prøv an en runde». I tillegg til hva bilde viser, hadde jeg lykt og
dynamo…, og ikke minst, to vimpler som var festet på navmutterne bak. Sporten nede i
Kringsjåveien hadde det meste av dippedutter for styling av tråsykler.

Dette var det ultimate kjøretøy for en guttunge på 10 år. Bare dekkene var det noe eget
med, full med knotter, fantes det ikke det sted hvor denne ikke klatret seg frem. Festet du i
tillegg to pappbiter med klesklyper inn mot spilene i hjulene, ja da fikk du følelsen av å
oppnå noen ekstra hestekrefter. Lyden var upåklagelig for den som syklet, men det syntes
ikke Hr. Netland…, og kanskje andre, for de hørte når du kom… Jeg vet det var to slike sykler i
Vågedalen, men hvem som eide den andre vet jeg ikke sikkert. Tror det var Arne Gjæringen.
Den andre som hadde slik sykkel, hadde også speedometer, slå den dere!!! Det var av plast
og hadde et hull foran, slik at vinden påvirket speedometerpilen. Syklet du i motvind, gikk
det jæla fort….

I alle fall, små ting som gir gode minner. Det var så lite som skulle til for at vi var fornøyd. Vi
var ung, og levde i nuet. Gårsdagen ble fort glemt og en så alltid framover, mens nå, er det
de gode minnene vi søker, og dem er det mange av fra Vågedalen….

Vidar Midtun Pedersen
Bang Saray – Thailand