Page 40 - Flytende ord

Vi ser et ”presteskap” som i troens navn, beriker seg på menneskes
uvitenhet og behov for å ha noe å tro på. Utnyttelse av sine
”undersotter” i sine poster som ”hellige personer”. Bedrageri og svindel
til fordel for seg og sine egne, alt bak dekke til den rette tro. Mens vi, vi
godtroende, som ”ser” med lukkede øyne, toer (eller folder) våre
hender, i håp om et paradis og et lykkelig liv etter døden. Vi bare tror og
tror, uten å vite en noe. Vi drukner oss selv i glansbilder av noe som andre har skapt for å berike seg
selv. Min far sa alltid; ”Du skal ikke tro, du skal vite.”

Når vitenskapen ikke kan legge fram gode nok bevis på religioners påståelser,
oppstår nye ”religioner” som kalles livssyn. Med ledere og undersåtter, på lik linje
med mye vi har sett før. Årskonferanser i overdådige lokaler og med sine egne
”bibler” og publikasjoner for slag. Vi ser halleluljaprester i beste sendetid på tv,
som frelser og gir syndsforlatelse om du bare betaler. Mennesker fra samme
trossamfunn som begår felles selvmord i troen på sine ledere. Prester som
utnytter sine kvinnelige undersåtter seksuelt, som et ritual mot den gode tro. Og
vi, vi tror og tror.

Vitenskapen har forbløffet verden med dens utvikling, ikke
bare på det tekniske, men også med forskning på livet og
opprinnelsen av universet. Håndfaste og beviste resultater,
uten noe hokus pokus. Planetenes innvirkning på jorden og
alt som lever her. Et solsystem og univers i en uendelighet,
hvor små endringer kan være katastrofale. Vi styres av solen
og månen som gir mulighet for et liv på Tellus (jorden), av
atmosfæren og vannet som gir oss livsgrunnlag og et håp om
videre eksistens. Selv om vi etter beste evne, prøver å ødelegge alt omkring oss med tro, krig,
forurensning og produksjon av det vi måtte ha bruk for, for å tilfredsstille vår egoistiske livsstil, mens
moder jord prøver å rette på våre feil og gi oss klare varsler om at endringene kommer.

Selv tror jeg på menneske, på det gode og det vonde inne i
oss som danner livet vi lever. På forskjellen oss i mellom
som skaper variasjon, glede og fortvilelse. Det er livet vi
lever, fra begynnelse til slutt. Vi har fått tildelt vår rasjon av
livet, i en bøtte som lekker jevnt og trutt. Noen med et litt
større hull enn andre. Til slutt, bruker vi den siste rest av
livets vann, i vår bøtte med liv, til å slukke vår egen livsgnist
og ta farvel. Vi kan ikke gjøre noe fra eller til, verken med
tro, vitenskap eller annet. Vår bøtte er tom, og det var det.
Vi har fylt vår misjon her på jorden, på godt og på vondt, så nå er det andre som må overta der vi
sluttet. Vi ”lever” videre i andre som minner til vi blir glemt, og som et gen som vaskes ut med tiden.
Det er dette livet vi må ta vare på, ikke på det i paradis, ikke på det i det neste liv, eller annet som
loves oss i en uvirkelig tro. Til slutt noen ord om livet generelt…