Page 39 - Flytende ord

TRO, MISBRUK, MAKT, EGOISME, UTNYTTELESE OG BEDRAG

I år, 2013, er jeg 60 år og ser tilbake på livet i all sin enkelthet, eller
kanskje i all sin underfundighet. Erfaringene har vært mange, gode og
dårlige, selv med den utviklingen som har vært fra 1953. Fra den enkle
tiden foran radioapperatet hvor Dicke Dick Dickens skapte spenninger
og forventninger til de godes kamp over det onde, til dagens superraske
samfunn hvor vitenskap og utvikling har skapt nye folkesykdommer.
Stress, missbruk og avvik er blitt en del av hverdagen.

Oppe i alt dette, ser vi hvordan politikk, tro og religion skaper krig og uro, helt
utover det som er de fleste religioners læresetninger. Verden syder av
trosretninger og maktbehov, hvor det ”vanlige” menneske utnyttes til
egenvinning, basert på den ene ”sannhet” og trusler om fortapelse. Og vi tror…,
som vi har gjort siden tidenes morgen. Vi føyer oss inn i rekken av ”troende” som
beriker de ”lærde”, presteskapet og dets ledere. Historien om presten som tar
kollektkurven inn på kontoret, kaster pengene mot taket, og sier: ”Nå får du ta
det du skal ha Gud, så tar jeg det som faller til jorden!”, skulle illustrere hva jeg mener.

Verden flommer over av ”religioner og trosretninger”, det ville
kreve en egen bok bare å navngi alle, men hovedretningene er
kristendom, jødedommen, buddhisme, hinduisme, islam og
humanismen. Religion er en fellesbetegnelse for ulike
trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at
virkeligheten omfatter mere enn det fysiske. Religioner
presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og
inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske
vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke
nødvendigvis inneholder tro på noe ikke‐fysisk. Mange
mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en
Gud eller overnaturlige vesener, selv om de ikke er tilknyttet
noen spesifikk religion. Forskning på religion kalles for
religionsvitenskap, uten at den har gitt noen klare svar til nå.

Vi tror fordi vi forventer et eller annet, paradis, nytt liv etter døden,
jomfruer i himmelen og lignende. Egoismen blomstrer og ”kjærlighet”
eksisterer kun innen egne kretser, mens alt utenfor ”vår lille verden”, er
de ondes verk. Prestens svoveltaler og taler om forherligelse, skaper frykt
og underdanighet, slik det har gjort i årtusener. Vi snakker med våre
”Guder” i bønn for å oppnå goder i dette livet, og i det neste, for de som
tror på det, og igjen, egoismeguden slår til. Noen blir også snakket til, de
hører Gudens stemme, men i min enfoldighet, kalles dette for
schizofreni. Det å oppleve en virkelighet som ikke eksisterer.