Page 34 - Flytende ord
P. 34
SEILSKUTENES TID FORBI?
Ja, kanskje det, Norge som sjøfartsnasjon ligger i alle fall nede. Heldigvis har vi fremdeles noen
av skutene igjen fra glanstiden, og kanskje vil seil igjen ferdes på de sju hav, om enn i nye
utgaver. Fremtidens energibehov krever i alle fall ny teknologi innen sjøfarten.
Men hva har dette med Norge og Thailand å gjøre? Det vil jeg komme tilbake til etter
presentasjonen av våre to stoltheter i Norge, pluss litt mer.
SS «Christian Radich» er en tremastet
fullrigger, bygget ved Framnæs
Mekaniske Værksted i Sandefjord, med
levering den 17. juni 1937. Eier er
Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich,
etablert ved en donasjon fra rittmester,
trelasthandler og skipsreder Christian
Radich. Skipet er hjemmehørende i
Oslo.
Den faste besetningen er på ca. 18
personer, og skipet kan i tillegg ha med
88 kadetter/medseilere. «Christian
Radich» ble kjent gjennom filmen Windjammer som hadde suksess i en rekke land. Skipet
hadde også «hovedrollen» i den kjente TV-serien fra BBC Onedinlinjen som ble sent på TV på
1970-tallet.
Skipet ble opprinnelig bygget som et skoleskip for opplæring av sjøfolk til den norske
handelsflåten, og ble brukt til det i mange år. Fra 1999 har driften siktet seg inn mot
chartermarkedet og mot betalende medseilere.
Siden 2005 har Befalsskolen for Sjøforsvaret hatt befalselever om bord i «Christian Radich».
«Statsraad Lehmkuhl» er Bergens
skoleskip. Det ble bygget som en bark
i Bremerhaven i 1914 under navnet
«Grossherzog Friedrich August» som
skoleskip for den tyske handelsflåten.
Under første verdenskrig ble skipet tatt
som prise av Storbritannia og skipet
ble i 1921 kjøpt av tidligere statsråd
Kristofer Lehmkuhl. Siden da, med
unntak av andre verdenskrig har skipet
vært Bergens skoleskip.
Skipet stod i 1967 i fare for å bli solgt
til utlandet, men den bergenske
skipsrederen Hilmar Reksten grep da inn og kjøpte «Statsraad Lehmkuhl», som dermed fortsatt
fikk være til glede for byens borgere. «Statsraad Lehmkuhl» inngikk i Rekstens skipsflåte frem
til 1978, da han overførte skipet til en privat stiftelse: Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Denne har
siden stått for driften av seilskipet.
