Page 27 - Flytende ord

Meg og Karsten O. Five

Av V Pedersen Midtun

Jeg døde en natt inni drømmeland,
til himmels jeg for uten høyre hand.
Jeg fikk ikke hilst på han der St. Peter,
eller hva det er han vokteren heter.

Til høyre på benken satt Karsten O. Five,
for han måtte også bøte med livet.
Han vinket meg bort og noterte meg ned,
og mente at jeg skulle et helt annet sted.

Ved porten til himmels der sto der en kar,
og spilte en sang på en Frelses-gitar.
Han bukket meg inn gjennom himmelens porter,
og der gikk alle i nystrøkne skjorter.

Der traff jeg Fru Hansen fra gaten vår,
så striglet og fin og med lysende hår.
Hun fiffet meg opp i en kritthvit ny dress,
og satte på vinger som kom fra en gjess.

Så skulle jeg møte han faderen vår,
han som for meg var et bilde i går.
Han sa det var trist at jeg kom der så tidlig,
men her oppe er alt så inderlig smidig.

Da plutselig så han jeg manglet en hånd,
og kalte på calling den Hellige Ånd.
Det her er en kar som ikke er hel,
vi mangler jo faktisk litt av hans sjel.

Nei, send ham tilbake der han kom fra,
det er kun perfekte vi opp her skal ha.
Da ringte en klokke eg hørte han svakt,
og eg våknet opp inntil kona sin bak.

Takk skal du ha du der oppe i sky,
for at du gav meg tilbake livet på ny.
I drømmen du gav meg lyst til å skrive,
om livet og døden og om Kasten O. Five..