Page 32 - Flytende ord

RUMPETROLL, MARKMUS OG BRANNALARM

Det å vokse opp i Vågedalen var en opplevelsesreise uten maken, og nærheten til naturen, fjellet og
sjøen, dannet grunnlaget for mange minner. Mangfoldet og mulighetene var så mange, og ikke minst,
det skjedde noe hele tiden. Overskriften, rumpetroll, markmus og brannalarm, skulle illustrere dette.
Dette handler litt om Froskedammen og Brattmarken. To nydelige steder i Vågedalen med utsikt over
dalen og Puddefjorden.

RUMPETROLL

Et stykke opp fra Røverstupet, ligger
Froskedammen, i en liten senkning i terrenget.
Og her lærte vi oss froskens vidunderlige utvikling
fra egg til voksent individ. Damfrosk, Rana
lesseonae, sviktet oss barn aldri. Fortvilet prøvde
vi å skape vårt eget lille universum, med
froskeegg, rumpetroll og kanskje en liten frosk, i
en bøtte, en krukke eller et stort syltetøyglass. Vi
fant en sikker plass for oppbevaring, i en bod, på
soverommet eller på lofte. Så prøvde vi etter
beste evne å gjøre livet levelig for skapningene,
men de virket ikke. Noe hadde gått galt, så vi tok med oss de tomme beholderne for påny å gjøre et
forsøk… Men tiden var gått og Froskedammen var fraflyttet. Ja, ja, men neste år, da skal det nok gå
bra. Nye ideer, nye muligheter, men kanskje naturen selv må ta seg av dette?
For noen år tilbake, fikk jeg besøk av noen venner med en liten sønn på sju år. Jeg satt og så på noen
bilder på pcen, hvor det dukket opp et bilde av noen rumpetroll og en liten frosk, ala det du ser over
her. Smårollingen som nysgjerrig fulgte med, utbrøt med det samme: «Spiser frosker spermar? Det sa
de ikkje i barnehagen…»

Etter et øyeblikks måping, forsto jeg forskjellen på hvordan vi
lærte om livets realiteter, og hvordan det gjøres i dag. Blomsten
og bienes tid var forbi. Vi lærte oss ting ved prøving og feiling og
hva vi observerte rundt oss. Og litt fra Cocktail da selvfølgelig når
vi er inne på det område… De store guttene i gaten hadde
tilgang.

MARKMUS

Min forkjærlighet for det meste som lever, førte til noen
episoder som familien godt kunne vært foruten. Min kjære
søster Synnøve fikk erfare dette. Når snøen ble borte i
Vågedalen og våren sendte solstrålene ned gjennom dalen,
da våknet en ny liten skapning til live på Brattmarken. Den
grasdekte hellingen hadde gitt vinterly for nok et dyr som jeg
ville ta vare på, den lille markmusen. Hele marken viste spor
i fjorårets gress, hvor skapningene holdt til, så nå var det